Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 156 til 2 165 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
energiressurse
jeg har ett prosjekt på skolen om energiressurser.
jeg lurer på om Norge utnytter alle sine energiressurser godt nok?
hvilke utnytter de godt og hvilke utnytter de ikke så godt?
hva kan vi eventuelt gjøre for å utvikle de energiressursene sånn at de yter sitt maksimale?
dette er mine spørsmål.
det hadde hvert fin å fått svar innen ikke alt for mange dager..(vis du vil svare på disse da)
takk på forhånd..!!
H. (08.03.2006)
Svar:
Hei Helene!
Det er minst to måter å "utnytte alle sine energiressurser godt nok" på:
1. Å få tak i og ta i bruk mest mulig av de energiressursene som finnes i naturen i landet.
2. Å gjøre best mulig nytte av de energikildene man har i bruk, og ikke bruke mer enn nødvendig.
1. Norge har utnyttet sine vannkraftressurser i så stor grad at politikerne har erklært at "tiden for de store vannkraftutbyggingene er forbi" Det er derfor kraftutbyggerne nå har begynt å se nærmere på alle de små vannkraftprosjektene (små-/mini-/mikrokraftverk)
Norge holder høyt tempo på utvinning av olje i Nordsjøen. Faktisk så høyt at vi nå er over toppen av "oljealderen" i Nordsjøen, og man regner med at det vil utvinnes mindre og mindre olje på norsk sokkel de neste årene. Oljeselskapene håper derfor på ny aktivitet utenfor Lofoten, Troms og Finnmark.
Gassressursene er de som øker mest på utvinnigssiden for tiden, og her pumper vi opp alt vi klarer. Vi sender ut gass tilsvarende rundt 700 TWh i året. Til sammenligning bruker vi rundt 120 TWh elektrisk kraft hvert år. Nytt gassfunn er gjort på Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og det er vedtatt at feltet skal utvinnes.
Vindkraftressursene er i en tidlig fase av sin utnyttelse, og her ligger det store uutnyttede ressurser og venter.
Bioenergiressursene (sammen med brennbart avfall) er utnyttet mye mindre enn i våre naboland, og her har Norge et stort energipotensiale på fornybar energi som "skriker" etter å bli utnyttet bedre.
I tillegg finnes det muligheter med energikilder som tidevann, bølger, saltkraft og solenergi - tillegg til muligheter rundt brennselceller, hydrogengass og varmepumper (geovarme).
Ulemepen med all energiutnytting er at det ALLTID har en eller annen form for kostnad for miljøet. Selv om vindkraft og vannkraft ikke slipper ut miljøgifter og drivhusgasser til atmosfæren, så påvirker de oftest omgivelsene på en direkte og bastant måte.
Derfor må alltid enhver ny energiutnytting vurderes opp mot den kostnaden den har for det nærmiljøet den skal utnytte. (med kostnad her menes ikke penger)
2. Å bruke den energien man har best mulig:
Siden det alltid fører med seg ulemper å "fange ny energi", så er det svært viktig at vi alle holder vårt eget energiforbruk på et fornuftig nivå, der vi ikke sløser med energien.
Vi kan ikke påstå at Norge bruker energiressursene godt nok i dette perspektivet.
Siden strøm koster 70-75 øre pr kWh i Norge, mens den koster rundt 1,00 kroner i Sverige og 1,65 kroner i Danmark - så bruker vi i Norge mye mer strøm enn noen av de andre landene. Faktisk bruker vi mer strøm (pr. innbygger) enn noen annen nasjon i verden! Men de andre nordiske landene bruker mye mer energi i form av direkte varme enn det vi gjør i Norge.
Strøm er en "foredlet vare" . Tenk på hva strømmen kan gjøre med en PC, en TV, stereoen og MP3'en/Ipod'en, lyset og heismotorene. Varmt vann kunne neppe gjøre denne jobben like bra...
Ment varmt vann kan varme opp hus (via radiatorer og gulvvarme)! Her er det at alle de andre landene bruker mye mer energi av lavere kvalitet enn strøm ved å varme vann direkte ved bruk av brennbare energikilder.
Når man lager strøm med disse brennbare energikildene, taper man svært mye energi underveis (ca 60%) - faktisk mye mer enn når man bruker den til direkte oppvarming.
Det er derfor viktig at også vi i Norge tar mer i bruk direkte varme (av lav energikvaltiet) til oppvarming - og bruker strøm kun der det kreves høykvalitet energi. Vi bør altså i mye mindre grad bruke elektrisitet til oppvarming hvis vi vil være effektiv med bruken av våre energiressurser.
Ellers bør du og dine venner tenke nøye over egen energibruk.
Mye av energibruken du selv har ansvar for forsvinner gjennom bruk av varmt vann. Vannvarming kan ofte stå for 20% av all energibruken i en husstand. Mest energi går det til oppvarming av husene våre, og her stikker ufornuftig bruk av med svært mye av våre energiressurser (vindu åpent og varmeovnen på? 24 grader i rommet i stedet for 21? Åpne dører? Utette dører og vinduer? Dårlig isolasjon og istapper fra taket? osv.)
Til sist kan man tenke over hvor flink man er til å skru av lys og hvor mange elektriske duppeditter som står plugget til en stikkontakt hele tiden. Trodde du at PC'en sluttet å brukte strøm når du trykte på Av-knappen? Har du lurt på hvordan mange PC-er kan starte bare man trykker på en tast? Lyser ei lita rød (grønn) lampe eller displayet på DVD-en nå? Hvor er mobil-laderen din akkurat nå?
Her er svært mange områder hvor vi trenger å forbedre vår energiressursbruk, og faktisk er det aller viktigst at dere som er unge lærer å bruke energien fornuftig.
Tror du dere er på rett vei her, eller kanskje ikke...?
Lykke til med energi-framtida
og ansvaret som din generasjon må ta!
Vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (10.03.2006)
fornybare ressuser
hva er/er ikke fornybare rerssuser
L. (08.03.2006)
Svar:
Hei!
Først må vi være enige om at vi snakker om fornybare og ikke fornybare ENERGI-ressurser (siden dette er "Energirådgiveren"...)
Kort fortalt er fornybar energi en type energikilde som fornyer seg og kommer tilbake selv om vi bruker den.
Et eksempel på dette er vannkrafta, siden vi stadig kan hente bevegelsesenergi fra nye vannmasser som strømmer forbi. Vannet er jo egentlig ikke nytt, men det kommer igjen og igjen siden det har sitt eget kretsløp. Det er egentlig sola som er motoren og driver dette kretsløpet, men for oss oppleves vannkrafta som noe som fornyer seg selv.
Ikke fornybare energikilder kommer IKKE tilbake etter at vi har brukt dem. (I alle fall ikke iløpet av de neste millioner av år)
Eksempel på dette er olje, som vi har brent svært mye av de siste hundre år, men som det tok mange millioner år å danne.
Ellers finnes det et nettsted som heter Energiveven:
www.energiveven.no
Hvis du blar opp Hovedsiden (på http://www.energiveven.no/hva.html)
og klikker på "energileksikon", vil du finne alt om fornybare og ikke fornybare energiressurser.
(Se f.eks. "Fossil energi" og "Atomkraft")
Ellers har miljøorganisasjoner som Natur og ungdom, Bellona og Zero myr godt stoff om temaet.
Se lenker til
www.nu.no
www.bellona.no
www.zero.no
Håper du finner mye interessant!
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (10.03.2006)
Fossile brennstoffer
Hei... hvor mange prosent av energibehovet på jorda dekkes av fossile brennstoffer
A. (08.03.2006)
Svar:
Hei Adrian!
Spøsmålet ditt kan man f.eks. finne ut av ved å spørre "Verdens energidepartement" - IEA
(= International Energy Agency)
Slår vi opp på følgende nettside:
http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2005/key2005.pdf ,
og blar opp på side 5,
finner vi at verden brukte 10.579 millioner tonn olje-ekvivalenter i 2003
("olje-ekvivalent" betyr at man har regnet f.eks. kull
og gass om til olje, energimessig)
Av disse var 34,4% olje, 24,4% kull og 21,2% naturgass.
Dette blir tilsammen 80,0% fossile brennstoffer i 2003.
I tillegg va 6,5% kjernekraft, slik at kun 13,5% av energien kom fra fornybare energikilder...
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.03.2006)
Spørsmål:
hvor mange prosent av energibehovet på jorda dekkes av fossile brennstoffer..
A. (08.03.2006)
Svar:
Hei Adrian!
Spøsmålet ditt kan man f.eks. finne ut av ved å spørre "Verdens energidepartement" - IEA
(= International Energy Agency)
Slår vi opp på følgende nettside:
http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2005/key2005.pdf ,
og blar opp på side 5,
finner vi at verden brukte 10.579 millioner tonn olje-ekvivalenter i 2003
("olje-ekvivalent" betyr at man har regnet f.eks. kull
og gass om til olje, energimessig)
Av disse var 34,4% olje, 24,4% kull og 21,2% naturgass.
Dette blir tilsammen 80,0% fossile brennstoffer i 2003.
I tillegg va 6,5% kjernekraft, slik at kun 13,5% av energien kom fra fornybare energikilder...
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.03.2006)
svovelsyre
brukar vi all svovelsyra vi produserer sjølv??
R.E.M. (09.03.2006)
Svar:
Hei Randi Elise og Marine!
Vi antar at svovelsyre produseres og brukes i og av forskjellig typer industri i Norge. (f.eks. Norzink i Odda)
Men hvem som produserer og hvem som bruker svovelsyre vet dessverre energirådgiveren svært lite om. (Vi svarer helst på spørsmål om energi)
Vi foreslår at dere ber naturfaglæreren (-heter det NaMi?) eller kontaktlæreren deres finne ut mer om hvor dere kan lete.
Prøv å søke på nettet, f.eks. på www.google.no med søkeord "svovelsyre" - eller kanskje skolenett-sidene har mer?
Lykke til!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.03.2006)
hjelp...
trenger en side om hvordan propan påvirker miljøet vårt i dag!! takk takk.. trenger svar ganske fort som mulig
A. (09.03.2006)
Svar:
Hei Andre!
Propan er en av flere hydrokarboner som finnes i naturgass, og ellers forekommer sammen med annen petroleum (dvs. olje o.a.).
Som du vet, har metanmolekylet ett karbonatom (CH4), etan har to karboner (C2H6) og propan har tre karbonatomer (C3H8).
Det er ikke egentlig så meningsfullt å skrive om propan alene når du skal se på miljøpåvirkinger, men kanskje heller bruken av fyringsgass generelt til byggvarming og i industrien. Noen plasser vil det være propan som brukes(kalles ofte boliggass av oljeselskapene), mens andre plasser leveres naturgass (som hovedsaklig er metan - med litt innblanding av etan og propan).
Når du skal skrive om dette, er miljøorganisasjonene og universitetenes nettsider de første du skal sjekke:
http://www.nu.no/energi/
http://www.bellona.no/
http://www.zero.no/fossil
http://www.naturvern.no/
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
Her kan du bare plukke alt du trenger..
Lykke til!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.03.2006)
Fossile brennstoff
Eg har prosjekt om jorda...og atmosfæren...Også lurer eg på "Kva er fossile brennstoff?" Kan eg få ein definisjon...
N.N (08.03.2006)
Svar:
Hei!
Fra Wikipedia, den frie encyclopedi:
"Fossilt brensel er en hydrokarbonholdige naturressurs, som f.eks. olje, kull og naturgass"
Fossile brennstoff er altså i utgangspunktet enten kull, gass eller olje, men de kan opptre i forskjellige former: Naturgass, olje, oljeskifer, tjæresand, brunkull og steinkull er noen. Disse finnes naturlig i undergrunnen og er dannet i tidligere tider. Den totale mengde fossile brennstoff i dagens kjente forekomster er ca. 700 milliarder tonn (målt som karbon). Energien i fossilt brennstoff er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert.
Fossile brennstoff regnes som ikke-fornybar energi fordi vi bruker ressursene mye raskere enn det tar for naturen å bygge opp nye reserver.
Det første funnet av olje utenfor Norskekysten ble gjort i 1967. Råolje er i dag den viktigste energikilden i verden. Med dagens utvinningstempo er det sannsynlig at verdens lagre av olje og gass er tomme innen hundre år.
Når det gjelder kull, er reservene fremdeles store.
Forbrenning av kull er den vanligste formen for elektrisitetsproduksjon i verden, med en andel på ca. 40 %. USA, Kina, India og Tyskland er de land i verden som har størst elektrisitetsproduksjon basert på kull. Danmark har tidligere hatt en stor andel kullkraft, men danskene legger nå om til mer miljøvennlig energiproduksjon.
Utslipp av CO2 fra fossil energi er hovedårsak til den økte drivhuseffekten. Forbrenning av nitrogen og svovel i kull og olje fører også til sur nedbør. Naturgass er det eneste fossile brennstoffet som ikke gir sur nedbør, fordi det ikke inneholder nitrogen og svovel.
Kull forurenser mest av de fossile energikildene
Lenker:
http://www.uio.no/miljoforum/natur/energi/f_brensel.shtml
http://www.bellona.no/no/harde_miljoefakta/miljoeeffektive_energiloesninger/16881.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fossilt_brenselSvartjenesten enova (09.03.2006)
gasskraft
DE prater mye om gasskraft på nyhetene og på tv. hva gjør denne energikilden bedre enn andre energikilder?
er det noen ulemper med gasskraft?
R. (07.03.2006)
Svar:
Når man snakker om gasskraft, så dreier det seg om varmekraftverk som er fyrt med gass. Varmekraftverk har en moderne type dampmaskineri, der en dampturbin driver en elektrisk generator som igjen produserer elektrisitet.
Varmekraftverk kan i prinsippet drives av alt som lager varme nok til å koke vann. Drivstoffet (energikilden) til varmekraftverk kan fraktes ofte over store avstander fram til kraftverket, og kraftverket kan derfor plasseres nært forbrukerne av krafta.
Vannkraftverkene skiller seg fra varmekraftverkene ved at her er det trykket eller tyngden av vannet som driver rundt en vannturbin (vannhjul) som igjen driver den elektriske generatoren - i stedet for damp som driver en dampturbin.
Vannkraftverkene må ligge nærmest mulig det vassdraget som er drivkrafta (energikilden) til kraftverket, og ofte vil et vannkraftverk ligge midt i elva/vassdraget.
Siden vannkraftverket ikke nødvendigvis er der forbruket er (industrien og menneskene), så må man lage overføringsledninger for å flytte krafta dit den skal brukes.
Første halvpart av 1900-tallet bygde man alltid opp industristedene der man hadde vannkraft tilgjengelig (som jo høres ganske naturlig ut..) og da behøvde man ikke lange overføringsledninger.
I dag har vi i stor grad "klumpet sammen" mye av landets befolkning rundt Oslofjorden, som igrunnen ikke har så god tilgang på andre naturressurser enn skog og jorbruksprodukter. Derfor er det bygget mange og gode overføringslinjer inn mot Oslo-området, slik at resten av landet kan forsyne området med kraft.
Problemet som diskuteres nå er at det dukker opp ny kraftkrevende industri der man allerede har tatt i bruk alle vannkraftressursene. Her har man ikke bygget så mange og romslige overføringsledninger som inn mot Oslo-området, og derfor blir det vanskelig å få levert nok kraft - i alle fall hvis det ikke regner nok hvert år.
(Av og til kommer det man kaller "tørrår", når det ikke blir vann nok til å fylle magasinene).
Derfor diskuterer man om man skal lage nye overføringslinjer eller om man skal sette opp kraftverk akkurat der krafta trengs. Da mener mange at et varmekraftverk er den mest aktuelle løsningen, og at dette blir mye mindre kostbart enn nye ledninger.
Gass er et fossilt brennstoff som inneholder lagret solenergi fra flere millioner år tilbake. Siden det er fossilt, betyr det at det ikke lages ny (før om mange nye millioner år). Vi sier at gass er en "ikke fornybar energikilde".
Alt brennstoff som har vært planter og dyr en eller annen gang inneholder karbon. Når man brenner dette, dannes det karbondioksid (CO2), og dette er en klimagass som bidrar til at temperaturen på kloden økes ("drivhuseffekten").
Forskjellen på å brenne "ny" karbon (som i ved fra trær) og på å brenne fossil (gammel) karbon, er at den fossile er tatt ut av karbonkretsløpet og "pakket unna" - mens den unge karbonen uansett deltar i dagens karbonkretsløp.
(Spør læreren din mer om karbonets kretsløp)
Altså: Om et tre ligger i skogen og råtner eller om man brenner det - så dannes det C02 av treet uansett. Men gassen og olja som er gjemt i jordskorpa ville ikke blitt til CO2 hvis ikke vi hadde hentet det fram og brent det.
Fordelen med gass som energikilde er at gass danner mye mindre CO2 enn andre fossile brennstoffer som olje og kull(30% mindre enn olje). Det dannes også mye mindre NOx, og det slippes ikke ut svovel som fra olje og kull.
(Svovel lager sur nedbør).
Gasskraftverk lager altså fortsatt store CO2-utslipp, men det er regnet som det mest miljøvennlige av alle varmekraftverkene. I tillegg kan altså gasskraftverk bygges der de trengs mest, fordi gass kan fraktes og lagres.
Spør gjerne en lærer eller en annen voksen hvis det var mye som ble vanskelig.
Du kan også ringe oss på tlf 800 49003 eller sende en ny epost.
Lykke til!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.03.2006)
metaller - uran!
jeg bare lurte på om hvordan metaller er bygd opp. kan du gi meg noen sider jeg kan besøke, for jeg har et prosjekt der dette spørsmålet, blandt mange andre, dukket opp. jeg lurer også på om jeg kan få hjelp til metallet uran. er det noen fabrikker eller sider jeg evt kan singe eller besøke? vis ikke kan kanskje du hjelpe. vet du hva 1kg. uran koster? hjelp meg. takk:)
A. (07.03.2006)
Svar:
Hei.
Uran er et kjemisk grunnstoff som er hvitt og veldig hardt, og som danner radioaktivt og giftig støv ved bruk. Uran er en ikke-fornybar energiressurs.
For å få vite mer om dette ville jeg gått inn på www.skolenettet.no.
Lykke til!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (09.03.2006)
NOx
Hva består NOx av? Hvilke stoffer.
M. (08.03.2006)
Svar:
Hei Maria!
NOx er en måte å betegne nitrogenoksider på.
Nitrogenoksider består av nitrogen og oksygen og opptrer på formen nitrogenmonoksid og nitrogendioksid.
Fra naturfagtimene vet du at f.eks. H2O (vann) består av hydrogen og oksygen. Tallet 2 forteller da at det er to hydrogenatomer bundet til ett oksygenatom, som tilsammen danner et vannmolekyl (Tallet 2 skrives egentlig nede til høyre for H-en, men det kommer ikke fram på denne siden).
På samme måte sier "NOx" at det er ett nitrogen-atom (N) som er koblet til x stk. oksygenatomer (Ox).
Dette kommer av at nitrogen og oksygen har flere måter de kan dele elektroner på og koble seg sammen på.
(Spør naturfaglæreren din mer om dette, og se på det periodiske systemet og partikkeloppbyggingen av N og O.)
NOx er altså disse molekylene:
NO - nitrogenmonoksid
NO2 - nitrogendioksid
Mer om NOx hos Miljøstatus Norge og Bellona:
http://www.bellona.no/imaker?id=19150&sub=0
http://www.miljostatus.no/templates/PageWithRightListing____2373.aspx
Hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (09.03.2006)