Spør en energirådgiver!

Hei Imen.
Jeg har lagt ved en link som gir et bra bilde på hvordan dette fungerer.

Se her:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp

Håper du får den informasjonen du trenger ut av dette.

mvh
Tore

Svartjenesten enova (13.03.2006)

Hei Jarand!
Start med en kikk på lenkene nedenfor:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no

Dette er noen miljøorganisasjoner som alltids har en del om atomkraft og miljøaspekter.

Noen svenske lenker:
http://www.svenskenergi.se/vill_se.htm
http://www.stem.se/ (De svenske energimyndighetene)
Her hos STEM kan søke på "kärnkraft" (går også med "karnkraft") og få frem artikler om emnet.

Ellers kan du også finne ut litt om Tsjernobyl-ulykka i 1986, for å se hvorfor man er bekymret for atomkraft.

Lykke til!

Helgehilsen fra
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (10.03.2006)

Et enkelt batteri kan du lage selv ved at du stikker en sinkspiker og et kobberstykke inn i en appelsin. Kobler du ledninger fra den ene spikeren til ei lita lyspære og tilbake til det andre metallstykket, så vil du kunne få lys i pæra - og du har laget et batteri!
(Spør naturfaglæreren din om dette eksperimentet!)

Prinsippet som ble brukt her, er at det finnes ei "spenningsrekke" av de forskjellige metallene. Gull, sølv og kobber står høyt i denne spenningsrekka, mens sink og aluminium kommer lenger nede i rekka. Hvis man får elektroner til å vandre mellom to forskjellige metaller, kan dette brukes i et batteri.

Man får elektronene til å vandre ved at de to metallene plasseres i en elektrolytt. Syre vil være en typisk elektrolytt (-hørt om batterisyre?), og man kan se på appelsinen som en syrebeholder. Kobler man så en krets mellom de to metallene ("batteripolene") så vil det gå en strøm gjennom kretsen og det vil foregå en elektrolyse (en kjemisk prosess) i batteriet (altså i elektrolytten).

Igjen: Spør lærerne mer om elektrolyse og elektronvandringer!

I et bilbatteri er det enkelt å kjøre denne prosessen begge veier: Man lader batteriene og tilfører energi ved at ladning tilføres batteriet, slik at elektrolysen går "baklengs". Så kan man siden hente ut energien igjen når man bruker strøm fra batteriet. Et bilbatteri kalles ofte en blyakkumulator, og bruker ofte bly og sink som metallelektroder.

Håper dette forklarte noe!
(Spør en voksen om hjelp hvis noe er vanskelig, eller spør oss pånytt!)

Ha ei fin helg!

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (10.03.2006)

Samme som det andre svaret...

Svartjenesten enova (10.03.2006)

Hei Andre!

En vindmøllepark er ei samling av flere vindmøller, som leverer den krafta de produserer inn på et ledningsnett.
Så da kan vi kanskje se på hvordan ei enkelt vindmølle fungerer:

Dette har vi svart Bendik tidligere:

"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.

Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)

Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.

Ha ei fin helg! "

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (10.03.2006)

Hei Helene!
Det er minst to måter å "utnytte alle sine energiressurser godt nok" på:

1. Å få tak i og ta i bruk mest mulig av de energiressursene som finnes i naturen i landet.

2. Å gjøre best mulig nytte av de energikildene man har i bruk, og ikke bruke mer enn nødvendig.


1. Norge har utnyttet sine vannkraftressurser i så stor grad at politikerne har erklært at "tiden for de store vannkraftutbyggingene er forbi" Det er derfor kraftutbyggerne nå har begynt å se nærmere på alle de små vannkraftprosjektene (små-/mini-/mikrokraftverk)

Norge holder høyt tempo på utvinning av olje i Nordsjøen. Faktisk så høyt at vi nå er over toppen av "oljealderen" i Nordsjøen, og man regner med at det vil utvinnes mindre og mindre olje på norsk sokkel de neste årene. Oljeselskapene håper derfor på ny aktivitet utenfor Lofoten, Troms og Finnmark.

Gassressursene er de som øker mest på utvinnigssiden for tiden, og her pumper vi opp alt vi klarer. Vi sender ut gass tilsvarende rundt 700 TWh i året. Til sammenligning bruker vi rundt 120 TWh elektrisk kraft hvert år. Nytt gassfunn er gjort på Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og det er vedtatt at feltet skal utvinnes.

Vindkraftressursene er i en tidlig fase av sin utnyttelse, og her ligger det store uutnyttede ressurser og venter.

Bioenergiressursene (sammen med brennbart avfall) er utnyttet mye mindre enn i våre naboland, og her har Norge et stort energipotensiale på fornybar energi som "skriker" etter å bli utnyttet bedre.

I tillegg finnes det muligheter med energikilder som tidevann, bølger, saltkraft og solenergi - tillegg til muligheter rundt brennselceller, hydrogengass og varmepumper (geovarme).


Ulemepen med all energiutnytting er at det ALLTID har en eller annen form for kostnad for miljøet. Selv om vindkraft og vannkraft ikke slipper ut miljøgifter og drivhusgasser til atmosfæren, så påvirker de oftest omgivelsene på en direkte og bastant måte.

Derfor må alltid enhver ny energiutnytting vurderes opp mot den kostnaden den har for det nærmiljøet den skal utnytte. (med kostnad her menes ikke penger)



2. Å bruke den energien man har best mulig:
Siden det alltid fører med seg ulemper å "fange ny energi", så er det svært viktig at vi alle holder vårt eget energiforbruk på et fornuftig nivå, der vi ikke sløser med energien.
Vi kan ikke påstå at Norge bruker energiressursene godt nok i dette perspektivet.

Siden strøm koster 70-75 øre pr kWh i Norge, mens den koster rundt 1,00 kroner i Sverige og 1,65 kroner i Danmark - så bruker vi i Norge mye mer strøm enn noen av de andre landene. Faktisk bruker vi mer strøm (pr. innbygger) enn noen annen nasjon i verden! Men de andre nordiske landene bruker mye mer energi i form av direkte varme enn det vi gjør i Norge.

Strøm er en "foredlet vare" . Tenk på hva strømmen kan gjøre med en PC, en TV, stereoen og MP3'en/Ipod'en, lyset og heismotorene. Varmt vann kunne neppe gjøre denne jobben like bra...
Ment varmt vann kan varme opp hus (via radiatorer og gulvvarme)! Her er det at alle de andre landene bruker mye mer energi av lavere kvalitet enn strøm ved å varme vann direkte ved bruk av brennbare energikilder.

Når man lager strøm med disse brennbare energikildene, taper man svært mye energi underveis (ca 60%) - faktisk mye mer enn når man bruker den til direkte oppvarming.

Det er derfor viktig at også vi i Norge tar mer i bruk direkte varme (av lav energikvaltiet) til oppvarming - og bruker strøm kun der det kreves høykvalitet energi. Vi bør altså i mye mindre grad bruke elektrisitet til oppvarming hvis vi vil være effektiv med bruken av våre energiressurser.

Ellers bør du og dine venner tenke nøye over egen energibruk.
Mye av energibruken du selv har ansvar for forsvinner gjennom bruk av varmt vann. Vannvarming kan ofte stå for 20% av all energibruken i en husstand. Mest energi går det til oppvarming av husene våre, og her stikker ufornuftig bruk av med svært mye av våre energiressurser (vindu åpent og varmeovnen på? 24 grader i rommet i stedet for 21? Åpne dører? Utette dører og vinduer? Dårlig isolasjon og istapper fra taket? osv.)

Til sist kan man tenke over hvor flink man er til å skru av lys og hvor mange elektriske duppeditter som står plugget til en stikkontakt hele tiden. Trodde du at PC'en sluttet å brukte strøm når du trykte på Av-knappen? Har du lurt på hvordan mange PC-er kan starte bare man trykker på en tast? Lyser ei lita rød (grønn) lampe eller displayet på DVD-en nå? Hvor er mobil-laderen din akkurat nå?

Her er svært mange områder hvor vi trenger å forbedre vår energiressursbruk, og faktisk er det aller viktigst at dere som er unge lærer å bruke energien fornuftig.
Tror du dere er på rett vei her, eller kanskje ikke...?


Lykke til med energi-framtida
og ansvaret som din generasjon må ta!


Vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (10.03.2006)

Hei!
Først må vi være enige om at vi snakker om fornybare og ikke fornybare ENERGI-ressurser (siden dette er "Energirådgiveren"...)

Kort fortalt er fornybar energi en type energikilde som fornyer seg og kommer tilbake selv om vi bruker den.

Et eksempel på dette er vannkrafta, siden vi stadig kan hente bevegelsesenergi fra nye vannmasser som strømmer forbi. Vannet er jo egentlig ikke nytt, men det kommer igjen og igjen siden det har sitt eget kretsløp. Det er egentlig sola som er motoren og driver dette kretsløpet, men for oss oppleves vannkrafta som noe som fornyer seg selv.

Ikke fornybare energikilder kommer IKKE tilbake etter at vi har brukt dem. (I alle fall ikke iløpet av de neste millioner av år)

Eksempel på dette er olje, som vi har brent svært mye av de siste hundre år, men som det tok mange millioner år å danne.

Ellers finnes det et nettsted som heter Energiveven:
www.energiveven.no
Hvis du blar opp Hovedsiden (på http://www.energiveven.no/hva.html)
og klikker på "energileksikon", vil du finne alt om fornybare og ikke fornybare energiressurser.
(Se f.eks. "Fossil energi" og "Atomkraft")

Ellers har miljøorganisasjoner som Natur og ungdom, Bellona og Zero myr godt stoff om temaet.
Se lenker til
www.nu.no
www.bellona.no
www.zero.no


Håper du finner mye interessant!

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (10.03.2006)

Hei Adrian!

Spøsmålet ditt kan man f.eks. finne ut av ved å spørre "Verdens energidepartement" - IEA
(= International Energy Agency)

Slår vi opp på følgende nettside:
http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2005/key2005.pdf ,
og blar opp på side 5,
finner vi at verden brukte 10.579 millioner tonn olje-ekvivalenter i 2003
("olje-ekvivalent" betyr at man har regnet f.eks. kull
og gass om til olje, energimessig)

Av disse var 34,4% olje, 24,4% kull og 21,2% naturgass.
Dette blir tilsammen 80,0% fossile brennstoffer i 2003.
I tillegg va 6,5% kjernekraft, slik at kun 13,5% av energien kom fra fornybare energikilder...


Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.03.2006)

Hei Adrian!

Spøsmålet ditt kan man f.eks. finne ut av ved å spørre "Verdens energidepartement" - IEA
(= International Energy Agency)

Slår vi opp på følgende nettside:
http://www.iea.org/dbtw-wpd/Textbase/nppdf/free/2005/key2005.pdf ,
og blar opp på side 5,
finner vi at verden brukte 10.579 millioner tonn olje-ekvivalenter i 2003
("olje-ekvivalent" betyr at man har regnet f.eks. kull
og gass om til olje, energimessig)

Av disse var 34,4% olje, 24,4% kull og 21,2% naturgass.
Dette blir tilsammen 80,0% fossile brennstoffer i 2003.
I tillegg va 6,5% kjernekraft, slik at kun 13,5% av energien kom fra fornybare energikilder...


Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.03.2006)

Hei Randi Elise og Marine!

Vi antar at svovelsyre produseres og brukes i og av forskjellig typer industri i Norge. (f.eks. Norzink i Odda)
Men hvem som produserer og hvem som bruker svovelsyre vet dessverre energirådgiveren svært lite om. (Vi svarer helst på spørsmål om energi)

Vi foreslår at dere ber naturfaglæreren (-heter det NaMi?) eller kontaktlæreren deres finne ut mer om hvor dere kan lete.
Prøv å søke på nettet, f.eks. på www.google.no med søkeord "svovelsyre" - eller kanskje skolenett-sidene har mer?

Lykke til!

Med hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.03.2006)