Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 2 147 til 2 156 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
svensk atomkraft
hei. Jeg er en 14 år gammel elev på Hisøy skole.
hva er det som kan erstatte de svenske atomkraftverkene når de skal legges ned?
J.K. (11.03.2006)
Svar:
Hei igjen.
Ved folkeavstemningen i 1980 bestemte det svenske folk seg for at innen 2010 skulle den svenske atomkraften avvikles.
For eksempel er Barsebäck, en av de største, allerede stengt. Det var det svenske regjeringspartiet Socialdemokraterna sammen med Centern og Vänsterpartiet som besluttet at Barsebäck skulle stenge.
«Vår visjon er at Sverige på lang sikt baserer hele sin energitilførsel på fornybar energi,» skrev de tre partiene i en felles pressemelding da vedtaket ble fattet. Men jeg har ikke klart å finne noen konkrete planer.
Du kan lese mer om Sveriges atomkraftverk på bellona.no og på olf.no. Du finner også litt informasjon om hvordan atomkraftverk fungerer på kraftskolen.no og på www.dario.no.
Lykke til!
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.03.2006)
Drivhusefekten
Hva kan vi gjøre med drivhusefekten
N.N (10.03.2006)
Svar:
Hei.
Drivhuseffekten skyldes gasser i atmosfæren som kalles drivhusgasser eller klimagasser. Disse gassene ligger som et beskyttende lag rundt kloden, og forhindrer at all varmen fra sola forsvinner. Drivhusgassene holder på varmen fra sola og gjør at det blir levelig på jorda. Varmen stenges inne på samme måten som i et drivhus, og derfor kalles det drivhuseffekten.
Uten dette gasslaget i atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jordoverflata falt med 33 grader Celsius, og det ville vært umulig å leve her.
Når vi snakker om drivhuseffekten som et problem, mener vi økt drivhuseffekt. Store utslipp av klimagasser gjør at veggene i drivhuset blir tykkere, og det fører til temperaturstigning på jorda. De siste tjue åra har temperaturen steget mer enn normalt. Samtidig har mengden av CO2 i atmosfæren økt. CO2 som ikke inngår i et naturlig kretsløp forflytter seg ut i atmosfæren. Mange forskere mener at det er en sammenheng mellom disse to faktorene. Klimaforandringene kan føre til forandringer i vind- og havstrømmer, og gi mer storm og uvær. Havnivået kan stige, og det vil påvirke plante- og dyrelivet.
De nasjonale utslippene av CO2 og andre klimagasser kan komme til å øke med 24 % fra 1990 til 2020, dersom det ikke blir satt i gang utslippsreduserende tiltak. Et slikt tiltak er å erstatte fossilt brensel med bioenergi. 1 dekar (10 ∙ 100 m) skog kan i snitt binde om lag 1,5 tonn CO2 per år gjennom sin vekst. Dette svarer til et årlig utslipp fra 640 liter bensin.
Kyotoprotokollen er et forslag til et internasjonalt system av regler for å redusere utslippene av drivhusgasser. Målet med protokollen er å stanse eller bremse det mange mener er en skadelig og menneskeskapt oppvarming av jordkloden. Likevel pågår det fremdeles en debatt om det er klimagasser eller sola som er den viktigste årsaken til klimaendringene.
Kyotoprotokollen ble til under klimakonferansen i Kyoto, Japan i 1997. Dette møtet var en oppfølging av FN-toppmøtet i Rio i 1992. Arbeidet med globale miljøspørsmål kom for alvor på dagsorden da FNs generalforsamling nedsatte Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1983. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland, og i 1987 la de fram sin rapport Vår felles framtid.
mvh
ToreSvartjenesten enova (13.03.2006)
produksjon
Hvor mye svovelsyre produseres i Norge og hvor mmye beholder vi av det?
D. (12.03.2006)
Svar:
Hei.
Vi svarer i utgangspunktet bare på spørsmål knyttet til energi og energibruk. Men dette spørsmålet er forsåvidt besvart tidlidligere. Søk under "tidligere besvarte spørsmål".
Eller prøv å søke på nettet, f.eks. på www.google.no med søkeord "svovelsyre" - eller kanskje skolenett-sidene har mer?
Hilsen
Line C. LarsenSvartjenesten enova (13.03.2006)
hei
jeg lurer på om at du kunne si hva energi er og hva det blir brukt til. dette skal jeg vite, for jeg har et prosjekt neste uke
I.M.H. (09.03.2006)
Svar:
Alt som kan utføre et arbeid er energi. Vi bruker energi når vi utfører et arbeid. Vi bruker energi når vi sykler, går, vasker eller gjør lekser. Energien vi trenger til dette arbeidet, får vi gjennom mat og drikke. Maten som vi lever av, er et resultat av at solen har gitt energi til planter og dyr.
Om du for eksempel vil koke kakao,trenger du elektrisk energi. Kokeplaten utfører et arbeid, nemlig å varme opp kakaoen.
Når vi løper eller går har vi behov for å vite hvor langt. Dette kan måles i meter eller kilometer.
På samme måte er det nødvendig å ha et mål for energi. Du kan telle hvor mange brødskiver du spiser, men du kan også måle hvor mye energi du har fått i deg når du har spist skivene. Denne formen for energi måler vi i kilokalorier eller Joule.
Alle energiformer kan deles inn i bevegelsesenergi eller stillingsenergi. Alt som beveger seg har bevegelsesenergi. All energi som kommer av at noe har en bestemt posisjon eller stilling er stillingsenergi.
Energi er det som får noe til å skje.
Energiloven sier at: Energi kan verken skapes eller forsvinne,bare overføres fra èn energiform til en annen.
OK?
mvh
ToreSvartjenesten enova (13.03.2006)
Vannkraft og Energi?!?
Hvordan blir vannkraft energi?
I. (09.03.2006)
Svar:
Hei Imen.
Jeg har lagt ved en link som gir et bra bilde på hvordan dette fungerer.
Se her:
http://www.statkraft.no/pub/vannkraft/kort_forklart/index.asp
Håper du får den informasjonen du trenger ut av dette.
mvh
ToreSvartjenesten enova (13.03.2006)
atomkraftverk i Sverige
Hei. Jeg er en 14år gammel elev på Hisøy skole som har en prosjektoppgave om hvorfor Sverige skal legge ned sine atomkraftverk. Jeg lurte på om dere kan hjelpe meg med litt informasjon? På forhånd takk!
J.K. (09.03.2006)
Svar:
Hei Jarand!
Start med en kikk på lenkene nedenfor:
http://wwww.bellona.no
http://www.nu.no (Natur og ungdom)
http://www.zero.no
Dette er noen miljøorganisasjoner som alltids har en del om atomkraft og miljøaspekter.
Noen svenske lenker:
http://www.svenskenergi.se/vill_se.htm
http://www.stem.se/ (De svenske energimyndighetene)
Her hos STEM kan søke på "kärnkraft" (går også med "karnkraft") og få frem artikler om emnet.
Ellers kan du også finne ut litt om Tsjernobyl-ulykka i 1986, for å se hvorfor man er bekymret for atomkraft.
Lykke til!
Helgehilsen fra
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (10.03.2006)
batteri
hvordan er et batteri bygd opp og hvordan funker det?
B. (09.03.2006)
Svar:
Et enkelt batteri kan du lage selv ved at du stikker en sinkspiker og et kobberstykke inn i en appelsin. Kobler du ledninger fra den ene spikeren til ei lita lyspære og tilbake til det andre metallstykket, så vil du kunne få lys i pæra - og du har laget et batteri!
(Spør naturfaglæreren din om dette eksperimentet!)
Prinsippet som ble brukt her, er at det finnes ei "spenningsrekke" av de forskjellige metallene. Gull, sølv og kobber står høyt i denne spenningsrekka, mens sink og aluminium kommer lenger nede i rekka. Hvis man får elektroner til å vandre mellom to forskjellige metaller, kan dette brukes i et batteri.
Man får elektronene til å vandre ved at de to metallene plasseres i en elektrolytt. Syre vil være en typisk elektrolytt (-hørt om batterisyre?), og man kan se på appelsinen som en syrebeholder. Kobler man så en krets mellom de to metallene ("batteripolene") så vil det gå en strøm gjennom kretsen og det vil foregå en elektrolyse (en kjemisk prosess) i batteriet (altså i elektrolytten).
Igjen: Spør lærerne mer om elektrolyse og elektronvandringer!
I et bilbatteri er det enkelt å kjøre denne prosessen begge veier: Man lader batteriene og tilfører energi ved at ladning tilføres batteriet, slik at elektrolysen går "baklengs". Så kan man siden hente ut energien igjen når man bruker strøm fra batteriet. Et bilbatteri kalles ofte en blyakkumulator, og bruker ofte bly og sink som metallelektroder.
Håper dette forklarte noe!
(Spør en voksen om hjelp hvis noe er vanskelig, eller spør oss pånytt!)
Ha ei fin helg!
Med hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (10.03.2006)
vindmøllepark
hvordan fungerer en vindmøllepark
A. (09.03.2006)
Svar:
Samme som det andre svaret...
Svartjenesten enova (10.03.2006)
Vindmøllepark
Hei....
hvordan fungerer en vindmøllepark??
A. (09.03.2006)
Svar:
Hei Andre!
En vindmøllepark er ei samling av flere vindmøller, som leverer den krafta de produserer inn på et ledningsnett.
Så da kan vi kanskje se på hvordan ei enkelt vindmølle fungerer:
Dette har vi svart Bendik tidligere:
"Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden) blir omformet til elektrisk energi.
Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter fast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.
Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.
Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.
Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)
Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.
Ha ei fin helg! "
Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (10.03.2006)
energiressurse
jeg har ett prosjekt på skolen om energiressurser.
jeg lurer på om Norge utnytter alle sine energiressurser godt nok?
hvilke utnytter de godt og hvilke utnytter de ikke så godt?
hva kan vi eventuelt gjøre for å utvikle de energiressursene sånn at de yter sitt maksimale?
dette er mine spørsmål.
det hadde hvert fin å fått svar innen ikke alt for mange dager..(vis du vil svare på disse da)
takk på forhånd..!!
H. (08.03.2006)
Svar:
Hei Helene!
Det er minst to måter å "utnytte alle sine energiressurser godt nok" på:
1. Å få tak i og ta i bruk mest mulig av de energiressursene som finnes i naturen i landet.
2. Å gjøre best mulig nytte av de energikildene man har i bruk, og ikke bruke mer enn nødvendig.
1. Norge har utnyttet sine vannkraftressurser i så stor grad at politikerne har erklært at "tiden for de store vannkraftutbyggingene er forbi" Det er derfor kraftutbyggerne nå har begynt å se nærmere på alle de små vannkraftprosjektene (små-/mini-/mikrokraftverk)
Norge holder høyt tempo på utvinning av olje i Nordsjøen. Faktisk så høyt at vi nå er over toppen av "oljealderen" i Nordsjøen, og man regner med at det vil utvinnes mindre og mindre olje på norsk sokkel de neste årene. Oljeselskapene håper derfor på ny aktivitet utenfor Lofoten, Troms og Finnmark.
Gassressursene er de som øker mest på utvinnigssiden for tiden, og her pumper vi opp alt vi klarer. Vi sender ut gass tilsvarende rundt 700 TWh i året. Til sammenligning bruker vi rundt 120 TWh elektrisk kraft hvert år. Nytt gassfunn er gjort på Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og det er vedtatt at feltet skal utvinnes.
Vindkraftressursene er i en tidlig fase av sin utnyttelse, og her ligger det store uutnyttede ressurser og venter.
Bioenergiressursene (sammen med brennbart avfall) er utnyttet mye mindre enn i våre naboland, og her har Norge et stort energipotensiale på fornybar energi som "skriker" etter å bli utnyttet bedre.
I tillegg finnes det muligheter med energikilder som tidevann, bølger, saltkraft og solenergi - tillegg til muligheter rundt brennselceller, hydrogengass og varmepumper (geovarme).
Ulemepen med all energiutnytting er at det ALLTID har en eller annen form for kostnad for miljøet. Selv om vindkraft og vannkraft ikke slipper ut miljøgifter og drivhusgasser til atmosfæren, så påvirker de oftest omgivelsene på en direkte og bastant måte.
Derfor må alltid enhver ny energiutnytting vurderes opp mot den kostnaden den har for det nærmiljøet den skal utnytte. (med kostnad her menes ikke penger)
2. Å bruke den energien man har best mulig:
Siden det alltid fører med seg ulemper å "fange ny energi", så er det svært viktig at vi alle holder vårt eget energiforbruk på et fornuftig nivå, der vi ikke sløser med energien.
Vi kan ikke påstå at Norge bruker energiressursene godt nok i dette perspektivet.
Siden strøm koster 70-75 øre pr kWh i Norge, mens den koster rundt 1,00 kroner i Sverige og 1,65 kroner i Danmark - så bruker vi i Norge mye mer strøm enn noen av de andre landene. Faktisk bruker vi mer strøm (pr. innbygger) enn noen annen nasjon i verden! Men de andre nordiske landene bruker mye mer energi i form av direkte varme enn det vi gjør i Norge.
Strøm er en "foredlet vare" . Tenk på hva strømmen kan gjøre med en PC, en TV, stereoen og MP3'en/Ipod'en, lyset og heismotorene. Varmt vann kunne neppe gjøre denne jobben like bra...
Ment varmt vann kan varme opp hus (via radiatorer og gulvvarme)! Her er det at alle de andre landene bruker mye mer energi av lavere kvalitet enn strøm ved å varme vann direkte ved bruk av brennbare energikilder.
Når man lager strøm med disse brennbare energikildene, taper man svært mye energi underveis (ca 60%) - faktisk mye mer enn når man bruker den til direkte oppvarming.
Det er derfor viktig at også vi i Norge tar mer i bruk direkte varme (av lav energikvaltiet) til oppvarming - og bruker strøm kun der det kreves høykvalitet energi. Vi bør altså i mye mindre grad bruke elektrisitet til oppvarming hvis vi vil være effektiv med bruken av våre energiressurser.
Ellers bør du og dine venner tenke nøye over egen energibruk.
Mye av energibruken du selv har ansvar for forsvinner gjennom bruk av varmt vann. Vannvarming kan ofte stå for 20% av all energibruken i en husstand. Mest energi går det til oppvarming av husene våre, og her stikker ufornuftig bruk av med svært mye av våre energiressurser (vindu åpent og varmeovnen på? 24 grader i rommet i stedet for 21? Åpne dører? Utette dører og vinduer? Dårlig isolasjon og istapper fra taket? osv.)
Til sist kan man tenke over hvor flink man er til å skru av lys og hvor mange elektriske duppeditter som står plugget til en stikkontakt hele tiden. Trodde du at PC'en sluttet å brukte strøm når du trykte på Av-knappen? Har du lurt på hvordan mange PC-er kan starte bare man trykker på en tast? Lyser ei lita rød (grønn) lampe eller displayet på DVD-en nå? Hvor er mobil-laderen din akkurat nå?
Her er svært mange områder hvor vi trenger å forbedre vår energiressursbruk, og faktisk er det aller viktigst at dere som er unge lærer å bruke energien fornuftig.
Tror du dere er på rett vei her, eller kanskje ikke...?
Lykke til med energi-framtida
og ansvaret som din generasjon må ta!
Vennlig hilsen
Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (10.03.2006)