Spør en energirådgiver!

Til dette har vi mye god teori i forhold til avdamping fra innendørs basseng med stille overflate, og vi skal se at denne teorien bare gir 1/4 så stor avdamping som du faktisk måler (!)

I varmeteorien skilles det mellom fordamping og fordunstning. fordamping skjer ved væskens kokepunkt, mens fordunstning skjer ved lavere temperaturer enn kokepunktet. Som kjent kan vann gå over til damp direkte fra sne-/is-tilstanden, fra vått tøy på tørkestativet - og også fra overflaten til et basseng - og dette kalles da fordunstning. I dagligtale brukes vanligvis "fordamping" om alt sammen.

Faktorer som bestemmer fordunstning:

- Vannflatens areal
- Vanntemperatureren
- Lufttemperaturen
- Lufthastigheten over bassenget
- Luftas vanndampinnhold
- Vått areal utenom vannflaten
- Sprut fra våte kropper

Her kan vi ta utgangspunkt i at relativ luftfuktighet (RF) er 40%, at lufthastigheten over bassenget er 0,15 m/s (~vindstille) og gjennomsnittet for lufttemperaturen over døgnet. Videre kan vi anta at bassengtemperaturen etter hvert blir den samme som gjennomsnittlig lufttemperatur over døgnet ("Tregheten" i vanrmebalansen til vannet sørger for dette), og her prøver vi oss med snitt-temperaturen 26 grader C.

Fra tabellverket finner vi da ut at det skal fordampe 191 gram pr. time fra hver kvadratmeter stille vannoverlfalte. (RF 40%)

Da er det 0,191 kg * 24 timer * 40 m2 ikke gir mer enn knappe 200 liter avdampet vann...


Siden bassenget her ikke er innendørs med stille, uberørt overflat og det slett ikke er vindstille alltid, så kommer alle de andre faktorene tungt inn i bildet:

Blant annet øker fordunstningen med 50% ved aktiv lek i abassenget og på gangarealer rundt bassenget. (Dette siden vannet da får mye større overflate, samt "hjelp" fra varme kropper)

Er det ikke vindstille men litt god bris, øker avdampingen betraktelig, og direkte solinnstråling spiller også inn. (Tenk på husmødrene som snakker om "god tørk" når sommervinden blåser og "dårlig tørk" i vått og stille vær)
Kanskje kan det også være en mindre lekkasje i bunnventilen i bassenget?

Uansett får man det beste resultatet ved å måle reduksjonen i vannstand fra dag til dag, og gange med arealet på bassenget.
(Volumet finnes da ved å multiplisere arealet (i m2) med høyden (i meter) slik at man får et svar i kubikkmeter. Antall liter finnes ved å gange antall kubikkmeter med 1000.)

Med vennlig hilsen
Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (09.08.2006)

Forbrenning defineres som en prosess der det produseres varme ved at karbon eller karbonholdig materiale (brensel) reagerer med oksygen og danner CO2 og vann. Forbrenning brukes for å produsere varme og/eller destruere avfall.

Over 95% av all bioenergi i Norge er omformet ved forbrenning. Halvparten skjer i vedovner. Selve forbrenningssystemet i vedovnene kan variere, f.eks. ved hjelp av en katalysator, eller ved to trinns forbrenning.

Torben Søraas

Svartjenesten enova (07.08.2006)

Hei!
Du kan finne en god samling av lenker til leverandører av solcellepanel på denne siden:
http://www.sparenergi.no/
Her kan du sjekke både "Solenergi" og "Hytte/Fritid", og du finner i tillegg svenske leverandører under "Sverige".

Ellers finner du norsk solenergiforening på følgende nettsted: http://www.solenergi.no/linker.html

Så litt om strømproduksjon:
Strømproduksjonen til et solcellepanel er oppgitt som den effekten panelet leverer i Watt "på full styrke" (når sola skinner rett på). Er panelet på 100W, leverer det maksimalt 100Wh (Watt-timer) på en time.

Dette beregnes slik:
100 Watt * 1 time (100W * 1h) = 100Wh = 0,1 kWh
(h = "hour"; engelsk for "time")

Annet eksempel:
En ovn på 1500W som står på i 4 timer bruker
1500W * 4h = 6000Wh - eller 6 kWh

(1000Wh = 1kWh, siden "k" er forkortelse for "kilo" og betyr "1000")


Håper du finner ut av det!

(Spør oss gjerne på nytt hvis noe fortsatt er uklart.
Du kan også ringe Enovas energirådgiver gratis på tlf 800 49003)

Mvh Øistein Qvigstade Nilssen

Svartjenesten enova (26.07.2006)

Hei!

Jeg har videresendt henvendelsen til prosjektlederen, så da må det nok ordne seg.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (19.06.2006)

Hei!

På verdensbasis utgjør olje den viktigste energikilden med om lag 34%. Dernest kull med 24% og naturgass (21%) som de tre største. Vannkraft, som i Norge utgjør om lag halvparten av forbruket, utgjør bare vel 2% på verdensbasis. Atomkraft utgjør det tredobbelte av vannkraften.

Energi fra avfall, forbrenningsanlegg og fornybar energi utgjør til sammen om lag 11%.

I rike industriland tar oljeforbruket en større del av kaka.. Mye til transport. I Kina, som er på vei opp, utvinner de svært mye kull, som brukes i industri og til produksjon av elektrisk kraft. Kullkraftproduksjonen er mest omfattende i USA, men er også vanlig i mange europeiske land. De har i dag dobbelt så stor andel av energiforbruket i verden som for 30 år siden.

USA, Frankrike og Japan er de største produsentene (og forbrukerne) av atomkraft.

I utviklingsland brukes svært lite energi i forhold til rike industriland. Latin-Amerika og Afrika bruker til sammen knapt 11% av verdensforbruket. (Kilde: IEA)

Håper dett er til noen hjelp.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.06.2006)

Hei Stian!

Det er nok flere formler en må ta i bruk for å beregne temperaturpåvirkningen mellom luft og vann. For å kunne foreta slike beregninger, må en kjenne til alle faktorer som har innvirkning på resultatet, og det vil føre for langt i denne spalten.

Generelt vil høy temperatur på vannet føre til mer fordampning, og dermed mer varmetap til omgivelsene, også luften, avhengig av relativ fuktighet i rommet, ventilering m.m. Fordampningen blir mindre ved høyere luftfuktighet. Når dampen kondenseres, avgis det varme. I ditt tilfelle skjer det vel hovedsakelig om natten og ved lave utetemperaturer, ettersom veggene avkjøles.

Hvorvidt sirkulasjon er gunstig for effektiv soloppvarming avhenger av vannkvaliteten. I humusfarget vann vil solstrålene bare trenge igjennom og varme opp de øverste lagene, og da må en sørge for en viss omrøring av vannmassene for å få hele bassenget. De fleste bassengene opererer imidlertid med klart vann, og da blir ikke denne problematikken så aktuell, ettersom solstrålene lett trenger helt ned til bunnen.
En viss omrøring skjer jo med naturlig aktivitet i bassenget. Har bassenget mørkfargede sider og bunn, vil oppvarmingen skje fortere, men det er vel ofte mer lekkert med lysere farger.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (15.06.2006)

Hei Line!
Jeg har heller ikke hørt om "Kjede-energi", og derfor lurer jeg på om du egentlig mener "Energikjeder"?

Du har kanskje lært at energi aldri oppstår av ingen ting, og at den heller aldri blir borte - den bare finner en ny form hver gang den "brukes".

Energikjeder handler om hvordan energi omformes fra ett ledd til et annet. Når dette fåregår gjennom mange ledd, får man en hel kjede av ledd - som man kan kalle energikjede.

Eksempel:
Energi frigis fra Sola gjennom kjernereaksjoner - og strålingsenergi "kastes ut" i alle retninger fra Sola.

Planter på Jorda er i stand til å binde sollyset (strålingsenergien) gjennoms sin fotosyntese. Solenergien lagres som sukker i plantene.

Drøvtyggere spiser plantene, og da frigis energien på nytt - og går dels med til å holde liv i cellene i dyret, dels frigis noe som varme og dels brukes noe til å bygge cellene i dyret (energien lagres altså videre).

Drøvtyggeren spises i neste omgang av dyr høyere oppe i næringskjeden (rovdyr eller mennesker), og da frigis pånytt energi som var bundet i dyret.

Når mennesket eller rovdyret dør, brytes det ned av små organismer - som i sin tur tar opp i seg energien, og tar den med på ny runddans i næringskjeden.

Slik kan man si at energikjeder og næringskjeder ofte er to sider av samme sak.

Bruk eller omforming av energi går altså i korthet ut på at energi bindes eller frigis gjennom de forskjellige prosessene.

Til slutt kan vi nevne at Einstein utvidet energikjedene med å peke på at det var en sammenheng mellom Masse (altså de stoffene vi er laget av)og Energi.
Masse kan bli til energi (Eksempel: kjernekraftverk, atombombe, sola - og alle andre stjerner)
og energi må også kunne bli til masse. (antagelig skjer dette når nye soler dannes).

Lykke til med eksamen!

Hilsen Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (14.06.2006)

Hei Malin.

Sola er jordas viktigste energikilde. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda. Bølgeenergi, vindenergi, vannenergi og bioenergi – alt har sitt opphav i sola.

Sola består av glødende hydrogengass. Inni sola skjer det en kjernereaksjon: Hydrogenatomer smelter sammen til helium. Denne reaksjonen (fusjon) frigjør energi som får sola til å gløde. Hvert sekund sender sola oss store mengder lys og varme. Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk 15 000 ganger.

Plantene vokser på grunn av sola og fotosyntesen. Solenergien brukes sammen med CO2 og vann til å danne sukker, som igjen blir til stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi.
Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen.

Alt liv på jorda har sin bakgrunn i fotosyntesen, den magiske prosessen som omdanner solenergien til kjemisk bundet energi i organisk materiale. Under fotosyntesen omdannes vann med næringssalter og karbondioksid til plantemateriale. I tillegg produseres det oksygen.
Les mer på www.energiveven.no samt mange svar rundt solenergi på www.miljolare.no

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.06.2006)

Hei Marte!
Oljefyrte kraftverk, gasskraftverk og kullraftverk kan vi med et felles navn kalle "Varmekraftverk". I tillegg er atomkraftverkene egentlig bare en spesiell type varmekraftverk.
Alle varmekraftverk har det til felles at man bruker den aktuelle energikilden til å koke vann. Deretter driver vanndampen rundt en dampmaskin (eller dampturbin)- som igjen driver en elektrisk generator. Generatoren produserer i sin tur strømmen som går ut på ledningsnettet.

Det er altså stort sett det samme hva man varmer vannet med, bare man får kokt det slik at man får damp til turbinene. Det som skiller varmekraftverkene er ellers hvordan man oppbevarerer og håndterer drivstoffet (energikilden) som man bruker for å koke vannet.

Du kan se litt om dette på Kraftskolen:
(Her velger du film 4 Fossile brensler (se etter 3 min.)
og film 5 - Atomkraft)
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

eller på denne lenken fra www.Puggandplay.no:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm
(Merk deg gjerne forskjellen på dampturbin og gassturbin)

Ring gjerne Enovas energirådgiver
gratis på tlf 800 49003 - hvis du har flere spørsmål!

Lykke til med eksamen!

Hilsen Øistein Qvigstad Nilssen

Svartjenesten enova (13.06.2006)

Hei Sofie!

Et kullkraftverk er vanligvis et dampkraftverk. Det vil si at det fyres med kull, og varmen som utvikles brukes til å fordampe vann.

Et dampkraftverk består i korte trekk av en dampkjel med brennere og en eller flere dampturbiner som driver en generator (dynamo). Forbrenningen av brenselet skjer i et brennkammer, og varmeenergien brukes som nevnt til å lage damp under høyt trykk som driver en dampturbin. Turbinen driver en generator der elektrisitet produseres. Turbinen og generatoren er forbundet med hverandre via en aksel.

Brenselet i et dampkraftverk kan også være olje, naturgass eller biobrensel, men kull er det mest utbredte brenselet. Også kjernekraftverk (atomkraftverk) er dampkraftverk.

En felles betegnelse for disse kraftverkene er varmekraftverk. I et varmekraftverk benyttes den kjemiske energien i brenselet til å produsere kraft.

Om lag 60 prosent av verdens kullforbruk går til kraftproduksjon. Bare om lag 40% av energien blir omdannet til elektrisitet i slike anlegg.

Hilsen
Kåre J Pettersen

Svartjenesten enova (09.06.2006)