Spør en energirådgiver!

Hei Lars !

Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden. Når algene døde falt de til bunns. I områder hvor det var lite oksygen, ble de døde algene bevart til de ble dekket av nye sedimenter.

Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres. Oljen og gassen er lettere enn vann, og vil derfor stige mot overflaten. På veien opp kan det hende at oljen og gassen blir fanget i "oljefeller" (se under). Her vil oljen og gassen kunne oppholde seg helt til et oljeselskap bestemmer seg for å utvinne ressursene.

Mer om olje her:

http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/olje.htm

Ha ei fin uke!


Mvh Reno Elvestad

Svartjenesten enova (17.01.2006)

Hei katarina !
Bølgeenergi er all den energien som ligger i bølgene før de bryter mot land og energien i bølgen er overført til landjorda. Bølgeenergi går ut på å utnytte energien i bølgene til å produsere strøm. Det er forsøkt ulike metoder for å få dette til og noen fungerer godt. Problemet har vært at store stormer ødelegger de tekniske anleggene som har vært bygd.

Bølgeenergi og miljøet:
De fleste av oss har registrert at ekstremvær er blitt dagligdags, og at det hele kan vær vår egen feil pga. høye utslipp av kligasser over de siste par hundreårene.
Det er derfor stor enighet om at man bør satse mer på energikilder som slipper ut mindre klimagasser, og helst ingen i det hele tatt. Verden trenger i det hele tatt en mer bærekraftig energiproduksjon.

Den samlede bølgeenergien som slår mot kysten vår hele tiden, er i teorien svært stor. I tillegg fornyes den av seg selv (dvs. av Solen) hele tiden. Tar man i bruk bølgeenergien, vil det være en energikilde som ikke forbrenner noe som helst - og følgelig vil den heller ikke slippe ut klimagasser. Derfor vil dette være en bærekraftig energiutnyttelse, i alle fall i forhold til klimautslipp og fornybarhet.

Nå er det alltid slik at ingen ting kommer gratis her i livet, og i alle fall ikke energiproduksjon. Trekker vi parallellen til vindkraft - som heller ikke slipper ut klimagasser - så ser vi nå at flere og flere har innvendinger mot den påvirkning en (stor) vindmøllepark der møllebladene rager mellom 100 og 200 meter i været.

Fra før av er vi godt kjent med at vår rene, utslippsfrie vannkraft også har negative sider i forhold til neddemming/tørrlegging av store områder og tørrlegging av vassdrag.

Slik vil det antakelig også være med bølgekraftverk:
Antakelig vil også de kunne stå for en massiv påvirkning av de nærmiljøene de installeres i, hvis de installeres i større grupper og i områder som brukes av folk. Mange og store grupperinger langs kysten vil kunne være både til hinder og sjenanse for fiskerinæring, fugl & fisk, turistnæring og allminnelig rekreasjon for folk flest.

Noe av det som gjør energispørsmål så spennende, er nettopp utfordringene med å få til bærekraftige, fornybare løsninger som har minimalt med negative påvirkninger - og som samtidig lager energi til en pris som folk kan betale.


På Kraftskolsens sider http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
kan du finne en film om energi fra havet.
Du kan også sjekke Zeros sider om fornybar energi:
http://www.zero.no/fornybar/20030216.php
Et par Google-resultater med "bølgekraft":
Natur og ungdom: http://www.nu.no/energi/alternativ/8ef927776795ba1ba100f973ceb1627f/
Aftenposten (om Fred Olsens konsept):
http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article927641.ece

Lykke til!

mvh
Reno Elvestad

Svartjenesten enova (17.01.2006)

Hei Mikkel !
Varmere klima kan gi dårlige forhold for ski og snowboard. Og lenger nord lurer isbjørnen Gro på hvorfor isen forsvinner. Men det er fortsatt ikke overhengende farer for mennesket på jorda. Økende issmelting kan i første omgang føre til høyere vannstand på havet (oversvømmelser mm) og endrede klimatiske forhold.

Temperaturen i Norge og verden stiger. Og varmere skal det bli! En samling av Norges beste forskere har presentert et mulig fremtidsbilde for miljøet i 2030. Her er noen av resultatene:



Norge blir gjennomsnittlig 1,5 grader varmere i 2030

Det blir ti prosent mer nedbør i Norge i 2030, mer og mer som regn

Antall orkaner øker betraktelig fram mot 2030

Breene i Norge minker raskt

På denne måten vil også Sør- og Østlandet få vær som ligner på været på De britiske øyer. Det vil si mildt, grått og fuktig nærmest året rundt. Dermed blir det kun i de høyeste fjellområdene og i Nord-Norge det blir mulig med tradisjonelle vinteridretter som langrenn, slalåm og snowboard.

Målinger av temperaturer i dag antyder hva vi kan vente oss framover. Aldri er det målt så høye temperaturer som i de tre første månedene i år. Den globale gjennomsnittstemperaturen var 0,7 grader over gjennomsnittet for årene 1961-1990.

De fleste forskere tror at årsaken til de stigende temperaturene er menneskers økende bruk av kull, olje og gass – det vil si bilkjøring, industri, oppvarming av hus og annet som krever såkalt fossilt brensel. Fossilt brensel er rett og slett døde dyr og planter som har ligget i jorden i millioner år og blitt til kull, olje eller gass. Når det fossile brenselet blir brukt – det vil si brent – skaper dette røyk (CO2) som legger seg i atmosfæren. Dermed vil mindre av varmen fra solen slippe ut igjen. Det er dette vi kaller drivhuseffekten.

Klimaendringene har størst påvirkning på miljøet i polområdene. Gjennomsnittstemperaturen i Arktis har økt med fem grader i løpet av de siste hundre årene. Og i løpet av 20 år har 1/18 av isen forsvunnet.

Hvis oppvarmingen av jorden fortsetter er det fare for at mange isbjørnbestander dør ut. Isbjørnen er nemlig avhengig av å jakte på sel i iskanten. Tidlig issmelting på våren og lite is på høsten reduserer dermed isbjørnens jaktmuligheter. Når den blir tvunget til å trekke tidligere på land, har den ofte ikke nok fettreserver til å overleve sommeren.


mvh Reno

Svartjenesten enova (16.01.2006)

Hei Vigdis !
Hei!
Land med store kullreserver er Kina, Australia, India, Tyskland og Sør-Afrika. Kina er i dag verdens største kullprodusent.

Kull brukes til å produsere varme og strøm.

Det meste av jordens kull kommer fra trær som ble begravd over 300 millioner år siden, i karbontiden, da det meste av landjorden var dekket av myrlendt skog.

Her kan dere lese mer om kull:
http://www.snsk.no/internet/
http://www.zero.no/fornybar/200412161406


Verdens største oljenasjon er Saudi-Arabia.

Russland, etterfulgt av USA, Canada, Storbritannia og Nederland, er fortsatt verdens største gassnasjon når det gjelder både produksjon og reserver, men blant de landene i verden som har påvist mest drivverdige gassforekomster, finner vi også en betydelig tilvekst av utviklingsland. Vi kan bl.a. nevne Vietnam, Thailand, Nigeria, Mosambiqe, Angolia og Tanzania.


mvh Reno

Svartjenesten enova (16.01.2006)

Hei Øystein !
En vanlig glødelampe avgir nærmere 100% av påstemplet effekt i form av varme. 0,1-1% av effekten går til lysenergi. Derfor kan en glødelampe benyttes til oppvarming men det vil være ulønnsomt av den grunn at lampene må byttes ofte da de har en relativt lav levetid. Men om en har behov for varme i dt aktuelle rommet og at andre vamrekilder er termostatstyrt er det riktig at lyspærer blir som små varmekilder men dog uten termostat (vi har også varme årstider). Sparepærer avgir mindre varme og en større andel lys enn glødepæra og har normalt lengere levetid men er dyrere i innkjøp. Sparepærene egner seg derfor spesielt godt utendørs og i rom som ikke er oppvarmet men er tatt mer og mer i bruk også i oppholdsrom på grunn av dens lave energiforbruk, lange levetid og bedre lysfarge.

Lysenergi er såkalte fotoner.
Elektromagnetisk stråling (og dermed lys) kan betraktes som enten et elektromagnetisk bølgefenomen, eller et partikelfenomen. Anlegger man sidstnevnte betraktning, består lyset av en "strøm" av partikler, og disse partikler kalles for fotoner. Sett under den første synsvinkel er et foton et energikvant med en bølgelængde mellem 400 nm og 700 nm (synlig lys).


Mvh Reno

Svartjenesten enova (16.01.2006)

Hei !
Potensiell energi har for eksempel vann når det er lagret høyere enn havet. Det betyr at det er lagret energi i form av at en mengde vann kan gjøre et arbeid hvis det slippes ut og renner ned fra denne høyden. Jo høyere vannet er lagret desto mere potensiell energi har det. Hvis en så lar vann renne kontrollert ned i en rørgate (rør) fra et vann som ligger på en viss høyde vil vannet få stor fart og det skal en relativt stor kraft for å stoppe dette. I vannkraft anlegg blir denne kraftige vannstrålen blir styrt inn mot et turbinhjul som drives rundt av den kraftige vannstrålen. Turbinhjulet er koblet mot en stor generator og driver denne maskinen rundt. Generatoren lager så strøm på lik linje med en sykkeldynamo.

Tidevannsenergi -Fordeler:
Fordelene er åpenbart å kunne nyttiggjøre seg den enorme energien som ligger i tidevannets bevegelser. Tidevanns energi er absolutt en fremtidsrettet energibærer slik vi ser det idag. Se http://www.bellona.no/no/energi/fornybar/31760.html
og http://www.tidevannsenergi.com/index.htm

Bakdeler:
Tidevannet har ikke en konstant styrke men går i konstante sykluser. Omtrent hver 6. time er det flo eller fjære. I tidsrommet litt før og etter høyvann/fjære står ofte havstrømmene bort i mot stille. Da kan det produserer lite strøm i forhold til midt i syklusen.
Andre bakdeler kan være at det ennu er lite utviklede systemer og løsninger, vanskelig å gardere seg mot at stormer og sprimgflo mm ødelegger slike installasjoner samt at det er kostbare anlegg å bygge per idag.

Svartjenesten enova (16.01.2006)

Hei Erik !
Energi kan vi enten hente fra såkalte "ikke fornybare" energikilder så som olje, gass og kull. Disse energikildene er lagret fra veldig gammel tid under bakken eller havet på jorda. Olje, gass og kull har blitt til av restene etter veldig gammel vegitasjon med mere. For å få opp dette bores det ned til store dyp og trykket der nede gjør at olje og gass kommer opp hullet. Kull utvinnes typisk i dype kullgruver der maskiner og mennesker jobber.

Det kan også lages energi ved hjelp av for eksempel vannkraft eller kull.
Historien om hvordan mennesker har brukt vann til å skaffe seg energi er lang og spennende!

Bakgrunnen for at dette i det hele tatt er mulig, er at vannet har et "kretsløp" - der sola og tyngdekraften er motorene.

Energien fra sola fordamper vannet, luftstrømmene (som sola driver) flytter vanndampen opp i høyden og tyngdekraften trekker vannet ned igjen når det regner - og videre helt til havet som siste stopp.
Så starter vannet på ny runde igjen...

Siden tyngdekraften trekker i vannet, kan man bruke tyngden eller trykket fra vannet til å driver rundt jul. Disse kalles da vannjul, eller turbiner "på fint".

Hvis man lar vannhjulet drive en elektrisk generator, vil generatoren bruke magnetiske og elektriske felt for å lage elektrisk energi av "fall-energien" fra vannet. Generatoren sørger for at det kan gå elektrisk strøm i ledningene fra generatoren - og denne strømmen og energien når helt hjem til deg når du er koblet til energiverkts ledninger.

Hvis du vil vite mer om historien til energiverket der du bor, kan du få læreren din til å bestille omvisning hos energiverket. Du kan også lese om historien til alle energiverk i landet ved å ta en tur på NVEs nettsider (www.nve.no). Her kan du eller læreren din også bestille en gratis CD med historien til vannkraften og energiverkene i Norge:
Se lenken:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=2812&mids=388

De norske energiverkene produserer tilsammen nesten
120 TWh (TWh = Terra-Watt-timer) på ett år.
120 TWh = 120 milliarder kilowatt-timer(kWh).
Så kan du jo spørre ditt energiverk hvor mye av denne energien som lages hos dem!


For enda mer informasjon om dette se tidligere besvarte spørsmål på disse sidene.

Svartjenesten enova (16.01.2006)

Hei igjen, Bendik!
Vi håper du fikk svar på dette spørsmålet den 13/1.
Hvis ikke ble følgende svart på eposten fra 12/1:


"Hei, Bendik!
Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden)blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter frast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.

Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)

Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.

Ha ei fin helg!

mvh Øistein "

Svartjenesten enova (16.01.2006)

Hei Marie.

Det meste av oljen og gassen vi i dag finner i Nordsjøen er dannet ved nedbrytning av alger som levde i havet for millioner av år siden. Når algene døde falt de til bunns. I områder hvor det var lite oksygen, ble de døde algene bevart til de ble dekket av nye sedimenter.

Alger inneholder mye av grunnstoffene hydrogen og karbon, som er viktige bestanddeler i olje og gass. Etterhvert som sedimenter som inneholder mye alger begraves og varmes opp, vil olje og gass dannes og frigjøres. Oljen og gassen er lettere enn vann, og vil derfor stige mot overflaten. På veien opp kan det hende at oljen og gassen blir fanget i "oljefeller" (se under). Her vil oljen og gassen kunne oppholde seg helt til et oljeselskap bestemmer seg for å utvinne ressursene.

Mer om olje her:

http://www.ig.uit.no/geostudiesamling/olje.htm

Ha ei fin uke!

Hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (16.01.2006)

Hei, Bendik!
Kort fortalt sørger vindmølla for at bevegelsesenergien i lufta (vinden)blir omformet til elektrisk energi.

Dette skjer ved at vinden skyver rundt vindmøllebladene, som sitter frast i en aksling. I andre enden av akslingen sitter en elektrisk generator. (det kan evt. være noen tannhjuloverføringer /gear i mellom). Dermed drives den elektriske generatoren rundt av vinden.

Når man driver rundt en elektrisk generator, vil den omforme rotasjonsenergien fra drivasklingen (via elektromagnetisk energi i generatoren) til elektrisk energi i ledningene fra generatoren.

Prinsippet er i grunn det samme som for et vannkraftverk, bare at der det vannet som driver rundt et vannhjul (turbin) som sitter på samme aksling som generatoren.

Du kan se en liten film om vindkraft på http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html
(film 11)

Her får du mange andre gode forklaringer på energispørsmål også.

Ha ei fin helg!

mvh Øistein

Svartjenesten enova (13.01.2006)