Spør en energirådgiver!

hvor mange?

hvor mange gasskraftverk har vi i norge?

S. (13.03.2007)

Svar:

Hei Siri.

Her finner du en oversikt over gassprosjekter i Norge: http://www.gassnova.no/sw1282.asp

Gasskraft
Gasskraftverk brukes ofte som en generell betegnelse på kraftverk der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuelt varme. Det finnes ulike typer gasskraftverk. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk. Et gassturbinverk kan startes og stoppes på kort varsel, og egner seg derfor som topplastverk. Driftskostnadene er relativt
høye. Slike gassturbiner finner vi i dag på faste installasjoner i Nordsjøen.
Elproduksjon i gassturbiner medfører
samtidig produksjon av varme. I kombinerte kraftverk (Combined Cycle Gas Turbine, CCGT) og kraftvarmeverk
(Combined Heat and Power, CHP) utnyttes også varmen, og dette bidrar til å øke totalvirkningsgraden betydelig i forhold til et gassturbinverk. Kombinerte
kraftverk utnytter varmen i avgassen
fra gassturbinene til å produsere tilleggskraft ved hjelp av dampturbiner. Sammen gir disse turbinene en elvirkningsgrad
opp mot 60 prosent.
Et kraftvarmeverk produserer både elektrisk kraft og varme til for eksempel oppvarmingsformål. Overskuddsvarmen
fra dampturbiner eller i avgassene fra gassturbiner blir ledet til et distribusjonssystem for varmen. I et kraftvarmeverk er elproduksjonen lavere enn i et kombikraftverk med samme gassforbruk. I et kraftvarmeverk
omformes imidlertid en større del, over 80 prosent, av det samlede energiinnholdet i naturgassen til nyttbar
energi i form av både elektrisitet og varme.
I Norge er det generelt begrensede muligheter for å utnytte varme fra kraftproduksjon
til fjernvarme. Infrastrukturen
for fjernvarme i de større byene er utbygd i mindre grad enn i andre europeiske
land. Varmeetterspørsel er mest aktuelt i områder med høy konsentrasjon
av brukere slik at fjernvarmenett eller industriell utnyttelse av varmen kan være lønnsomt. I Norge kan det imidlertid være aktuelt med varmekraftverk
i forbindelse med industriell virksomhet.
Det foreligger i dag flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Hittil
er det gitt energikonsesjoner til fem prosjekter. Naturkraft AS har fått konsesjon
for to gasskraftverk, Industrikraft Midt-Norge AS har fått konsesjon for et gasskraftverk og Statoil har fått konsesjon
etter energiloven til et integrert gasskraftverk ved Snøhvit LNG og et gasskraftverk på Tjeldbergodden. Både anlegget ved Snøhvit LNG og Kårstø er under bygging. Gasskraftverket (CCGT) på Kårstø planlegges å få installert effekt på om lag 420 MW, eller tilsvarende
årlig produksjon på om lag 3,5 TWh. Anlegget planlegges satt i drift annet halvår 2007. Det er også søkt om konsesjon for et gasskraftverk på Mongstad
og et i Hammerfest. I tillegg til dette har NVE mottatt forhåndsmelding om to gasskraftprosjekter i henholdsvis Grenland og på Elnesvågen.
I forbindelse med utbyggingen av Snøhvit LNG er det planlagt at energibehovet
skal dekkes av et integrert gasskraftverk. Dette anlegget (215 MW el og 167 MW varme) ble gitt konsesjon i 2003. Det er lagt opp til en årlig elproduksjon på om lag 1,5 TWh. Gasskraftverket planlegges ferdigstilt før produksjonen ved Snøhvit LNG skal starte opp i løpet av 2006, og er spesielt tilpasset energibehovet ved Snøhvitanlegget.
I henhold til den nye klimakvoteloven,
gjelder kvoteplikt for gasskraftverk.
De tre planlagte gasskraftverkene som har fått konsesjon på Kollsnes, Kårstø og Skogn vil få kvoteplikt hvis de blir bygd før 2008. For energianlegget
på Snøhvit, legges det opp til CO2-avgift for perioden i det tidlige norske kvotesystemet.
Mindre mengder elektrisitet blir produsert ved hjelp av gassturbiner ved petroleumsanleggene langs kysten. Enkelte steder produseres også mindre mengder elektrisitet ved hjelp av gassturbiner
og gassmotorer. For eksempel utnyttes gass fra Grønmo avfallsdeponi i Oslo til elektrisitetsproduksjon.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

sol energi

hva er konsekvensene av sol energi for menesker? både de positive og de negative konsekvensene.

N.N (13.03.2007)

Svar:

Hei.

Solenergi er de forskjellige formene for energi man kan tappe fra solen.

Bakgrunnen for å bruke solen som energikilde er at jordoverflaten mottar omtrent 1400 W / m2, målt på en overflate som står normalt på (i en rett vinkel på) solen. Av den totale energien går omtrent 19% bort i absorbasjon i atmosfæren, og skyer reflekterer gjennomsnittlig 35%. Vanligvis regner man 1020 W per kvadratmeter ved havoverflaten. Håpet er å bruke denne «gratis» energien, men det finnes flere praktiske problemer som plassmangel, oppstartkostnad og værforhold.

Som direkte former for solenergi regner man da:

sollys treffer en solcelle og genererer energi.
sollys treffer en absorberende overflate, og varmen bæres bort av en krets med væske.
sollys treffer overflaten på solseilet til et romfartøy, og konverteres direkte til kraft som skyver romfartøyet.
sollys treffer et speil eller en fiberoptisk kabel, som igjen leder lyset inn i en bygning.

Mengden solenergi som treffer Jordens overflate i løpet av 40 minutter er større enn all energien verdens befolkning trenger i løpet av et år.

Les mer på Norsk Solenergiforening sine nettsider: http://www.solenergi.no/

Les også rapporten "Nye Fornybare energikilder" s 7-22, hre finner du masse informasjon ang solenergi:
http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?blobcol=urldata&blobheader=application%2Fpdf&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere=1165369842265&ssbinary=true

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

konsekvenser av solenergi

N.N (13.03.2007)

Svar:

Hei.

Spørsmålet var litt knapt slik at jeg har prøvd å svare etter beste evne.

Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
Man kan også få ut store mengder energi gjennom kjernefysiske prosesser i atomkraftverk. Da bruker man det radioaktive stoffet uran som "brensel" og henter ut energien som frigis når uran spaltes. Denne energien har heller ikke direkte noe med sola å gjøre, men gjør bruk av stoffer fra Jorda. (Faktisk kan man også se på sola som et gigantisk kjernekraftverk.)

All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers opprinnelig fra sola!

Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.

Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.

Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.

Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)

Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Vindenergi

Hei, jeg lurte på hva man bruker vindenergien til i Norge, Europa og resten av verden.Bruker vi den til hus i Norge for eksempel. Fint om du svarer kjappt=)

M. (13.03.2007)

Svar:

Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .

Utenfor Norge bygges det vindmøller i en rekke land. Alle kjenner til vindmøllene i Danmark, men også i Sverige, Tyskland, England, USA og en rekke andre land er i ferd med å bygge ut vindkraft i stor stil, men noe kart over plasseringen har jeg ikke sett.

Åpne, flate områder med mye vind er best egnet. Dersom områdene er tett befolket eller naturskjønne, vekker utbyggingen ofte motstand. Derfor er det flere steder aktuelt å bygge store vindparkanlegg til havs.

Vindkraft brukes hovedsaklig til å produsere elektrisitet (strøm), som mates inn på det alminnelige strømnettet. I og med at det kan skift fort mellom vind og stille, egner vindkraft seg godt i Norge, som produserer strøm i vannkraftanlegg som lett lar seg regulere opp eller ned etter behov.

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.

Les mer her:
-
www.energifakta.no
-http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Spørsmål:

hvorfor økt forbruk av fossile brennstoffer øker drivhuseffekten??

C. (13.03.2007)

Svar:

Hei.

Den menneskeskapte eller antropogene drivhuseffekten er en vanlig betegnelse for den økningen i drivhuseffekten som skyldes menneskelig aktivitet. Ved å øke andelen av naturlige klimagasser i atmosfæren (CO2 og metan) og å syntetisere kunstige klimagasser (KFKer), har mennesker i løpet av de siste omlag 200 årene forsterket den i utgangspunktet naturlige drivhuseffekten. Andelen av karbondioksid har for eksempel – på grunn av bruk av fossile energikilder – økt fra 0,028 % til 0,038 % fra begynnelsen av den industrielle revolusjon til i dag. Man regner med at den førindustrielle konsentrasjonen av karbondioksid vil fordobles til firedobles i løpet av det innevære århundret. Ifølge FNs klimapanel er det ikke lenger tvil om at temperaturøkningen i løpet av 1900-tallet er en konsekvens av den menneskeskapte drivhuseffekten.

Mye mer om dette temaet finner du her: http://no.wikipedia.org/wiki/Drivhuseffekten

Ha en fin dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

energi

Hvordan kan jeg forklare at energien vi kan få fra vind, rennende vann og brensel som tre og torv egentlig stammer fra sola? Hvordan tror du det kan henge sammen at også energien i kull, olje og gass kommer fra sola?
PÅ FORHÅND TAKK!

J.M. (13.03.2007)

Svar:

Hei Joakim.

Noen steder på Jorda (som på Island) har man varme kilder, som kommer fra det indre av kloden. Denne energien kommer av massetrykket og tyngdekreftene, og stammer ikke fra sola.
Man kan også få ut store mengder energi gjennom kjernefysiske prosesser i atomkraftverk. Da bruker man det radioaktive stoffet uran som "brensel" og henter ut energien som frigis når uran spaltes. Denne energien har heller ikke direkte noe med sola å gjøre, men gjør bruk av stoffer fra Jorda. (Faktisk kan man også se på sola som et gigantisk kjernekraftverk.)

All annen energi som brukes på Jorda kommer ellers opprinnelig fra sola!

Alle levende vesener, planter og dyr, er avhengig av å få tilført energi for å holde eget "maskineri" igang.
Plantene henter det meste av sin energi rett fra sola, og noe fra jordsmonnet. Dyr på landjorda og i havet er må enten hente sin energi ved å spise plantene eller ved å spise hverandre. Dermed spiser de også energi som først kom fra sola.

Sola er også "motoren" bak havstrømmer, vær og vind. Når vi bruker vannkraft, vindkraft eller bølgekraft, er dette egentlig energi fra sola. Det er sola som fordampet vannet slik at det kunne regne. Det er sola som gjør det varmere noen steder, slik at luften stiger opp og ny (kald) luft må strømme til. Altså er det sola som "lager" vinden. Det samme skjer med de store havstrømmene.

Videre er kull, olje og gass egentlig "gammel solenergi" som er pakket bort i jordskorpa.

Her og når kan også vi mennesker fange solenergi direkte, f.eks. med solcellepanel som lager strøm eller med "solfangere" som fanger solvarme i paneler med vannrør. Denne varmen brukes så til å varme hus eller til å varme tappevann.
Og selvsagt kjenner vi at sola varmer når den skinner inn gjennom vinduene. Denne varmen kommer godt med til husoppvarming når temperaturen ute er litt kjølig. (Men når det er sommer og varmt ute, har vi selvsagt ikke mye bruk for denne solenergien!)

Solenergien er altså grunnlag for alt liv på jorda - så du kan altså si at vi bruker solenergien til ALT.

Ha en fin energidag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Vindenergi

Hei!
Hvor er det mest brukt vindenergi i verden?
Hvilke tre land er det som bruker det mest og hvor mange prosent brukes totalt i verden av vindenergi?

C. (12.03.2007)

Svar:

Hei Christine.

Du finner et kart over norske vindkraftanlegg, både igangsatte og planlagte (konsesjonssøkte) på http://www.nve.no/FileArchive/308/Kart%20vindkraftprosjekter%20januar%202006.pdf . Se mer på http://www.nve.no/admin/FileArchive/289/Norsk%20vindkraft_Status%20janar%202005.pdf .

Utenfor Norge bygges det vindmøller i en rekke land. Alle kjenner til vindmøllene i Danmark, men også i Sverige, Tyskland, England, USA og en rekke andre land er i ferd med å bygge ut vindkraft i stor stil, men noe kart over plasseringen har jeg ikke sett.

Åpne, flate områder med mye vind er best egnet. Dersom områdene er tett befolket eller naturskjønne, vekker utbyggingen ofte motstand. Derfor er det flere steder aktuelt å bygge store vindparkanlegg til havs.

Vindkraft brukes hovedsaklig til å produsere elektrisitet (strøm), som mates inn på det alminnelige strømnettet. I og med at det kan skift fort mellom vind og stille, egner vindkraft seg godt i Norge, som produserer strøm i vannkraftanlegg som lett lar seg regulere opp eller ned etter behov.

I et vindkraftverk omdannes bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi gjennom en vindturbin, som består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivaksel til generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi, som overføres videre i kabler som tilkobles eksisterende ledningsnett.

Les mer her:
-
www.energifakta.no
-http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8497

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

vannkraft

jeg trenger hjelp. hvordan utnytter man energi til å produsere vekselstrøm?

N.N (13.03.2007)

Svar:

Hei.

Vekselstrøm er elektrisk strøm som periodisk skifter retning i strømkretsen, normalt mange ganger i sekundet.

Vekselstrøm er enkel å produsere og kan overføres over lange strekninger med bare små tap. Det er derfor idag vanlig i hele verden å bruke vekselstrøm i den elektriske energiforsyningen.

Les mer her: http://no.wikipedia.org/wiki/Vekselstr%C3%B8m

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

kull

Hva brukes kull til?

K. (12.03.2007)

Svar:

Hei:o)

Kull har ulike bruksområder. Før oljeproduksjonen kom i gang var det kull som sørget for det meste av energien i verden. Da den industrielle revolusjonen startet i England på slutten av 1700-tallet, vokste de store kullgruvene fram. Tungarbeidet i gruvene ble gjort av dampmaskiner som brukte kull som energikilde. De første togene ble også drevet av dampmaskiner som ble drevet på samme måten. I dag blir fremdeles mange kraftverk drevet av kullkraft, til tross for at denne måten å produsere elektrisk energi på er svært ødeleggende for miljøet. Et annet viktig bruksområde er i metallindustrien. Noe kull videreforedles til koks som brukes blant annet i produksjon av stål.

Fordelen med kull er at det er lett å utvinne og at det finne store mengder av det. Man regner med at kullforekomstene fortsatt vil vare i nesten 220 år dersom vi fortsetter å bruke kull i dagens tempo. Ulempene er knyttet til forurensing, risiko for arbeidsulykker i gruvene og at gruvene ødelegger det naturlige landskapet der de ligger. Forurensningsproblematikken er i hovedsak knyttet rundt utslipp av svoveldioksider, nitrogenoksider og aske/sot.

Bruken av kull fører til store utslipp av karbondioksid. Mange mener at dette fører til at den menneskeskapte drivhuseffekten øker og at vi får et varmere globalt klima. I tillegg fører utslipp av svoveldioksid og nitrogendioksid til mer sur nedbør.


Et kullkraftverk brukes til å pordusere elektrisk kraft.
Kullkraftverket fungerer på samme måte som andre varmekraftverk, som også gjerne kan være fyrt med olje eller gass. Energikilden (kull, osv.) brukes til å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.

Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/

Med et felles navn kaller vi olje, gass og kull for fossile energikilder. Utgangspunktet for dannelsen av kull er torv eller annet delvis omdannet plantemateriale. Dette blir omdannet til kull i løpet av millioner av år på grunn av at det blir presset sammen av overliggende masser kombinert med svak oppvarming.

Lykke til!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)

Energi kilder

Hvordan kan vi produsere elektrisk energi fra fornybare- og ikke-fornybare energikilder?

J. (12.03.2007)

Svar:

Hei Janis.

Primærenergi er et navn som i litteraturen blir brukt for energikilder. Dette handler om «råvara» energi slik vi finn den i naturen. Alt etter hva som er kilden og hvor lang tid det tar å danne energikilden, deler vi de inn i tre ulike grupper:

* kjerneenergi er energi som blir frigjort ved reaksjoner i ustabile atomkjerner (fisjon, fusjon; alfa-, beta- og gamma-stråling). Geotermisk energi er energi som blir frigjort ved alfa-, beta- og gamma-stråling i det indre av jorda.

* fossil energi er energi som er lagra i kull, olje og fossil- (natur)gass. Dette er egentlig energi som kommer fra sola, men i naturen tar omformingsprosessen flere millioner år.

* fornybar energi er energi fra den kontinuerlige energistrømmen fra sola til jorda og som vi kan utnytte direkte eller indirekte. Sammenlikna med fossil energi tar omformingsprosessen vesentlig kortere tid.

Energikildene kan bare unntaksvis brukes direkte til å produsere noen av energitjenestene. Til vanlig må energien omformes slik at den kan brukes til å gi oss energitjenestene. Eksempel på resultatet av slik omforming kan være elektrisk energi, bensin, ved eller termisk energi som varmeenergi i varmtvann. For å bruke et samlenavn, så vil denne omforminga resultere i ulike energibærera. Gjennom hele historien vår har vi eksperimentert oss fram til nye metoder for å omforme energien i de ulike energikildene, til å skaffe oss energibærere - som igjen vil gi oss tilgang til energitjenestene. Disse utfordringene står framdeles høyt oppe på dagsordenen.
I tillegg til denne omforminga av energien i energikildene til energibærere, så må energibærerne transporteres fram til oss slik at den kan gi oss de energitjenestene vi ønsker.

Vann i bevegelse inneholder store mengder energi. Når du ser på et fossefall, kan du se de enorme kreftene i fossen. Det som lager disse kreftene er vannet som faller fra et høyereliggende område til et lavereliggende område.

Nesten all elektrisitet i Norge kommer fra vannkraft. Rennende vann driver en turbin som igjen driver en generator. Slik omdannes bevegelsesenergi til elektrisk energi. Det er vannmengde og fallhøgde som avgjør hvor mye energi vi kan hente ut. For å få en jevn produksjon lager man et vannmagasin ved hjelp av en kunstig demning. Der kan vannet lagres til bruk i tørre perioder. Vannet ledes så i tunneler fra magasinet ned til energiverket.

Vannkraft har mange fordeler: Det er en ren energiform som ikke forurenser. Dessuten er det en fornybar ressurs. Utbygging av vannkraft er likevel omstridt, fordi selve reguleringen av vassdraget fører til store inngrep i naturen. Derfor satses det nå mer på små kraftverk. Målet er å produsere to prosent av landets energibehov på denne måten. Vi kan også produsere mer kraft ved å ruste opp gamle kraftverk.

Kraftverk som bruker olje, kull eller gass kan vi med et felles navn kalle "Varmekraftverk". I tillegg er atomkraftverkene egentlig bare en spesiell type varmekraftverk.
Alle varmekraftverk har det til felles at man bruker den aktuelle energikilden til å koke vann. Deretter driver vanndampen rundt en dampmaskin (eller dampturbin)- som igjen driver en elektrisk generator. Generatoren produserer i sin tur strømmen som går ut på ledningsnettet.

Det er altså stort sett det samme hva man varmer vannet med, bare man får kokt det slik at man får damp til turbinene. Det som skiller varmekraftverkene er ellers hvordan man oppbevarerer og håndterer drivstoffet (energikilden) som man bruker for å koke vannet.

Du kan se litt om dette på Kraftskolen:
(Her velger du film 4 Fossile brensler (se etter 3 min.)
og film 5 - Atomkraft)
http://www.kraftskolen.no/filmer_oppgaver.html

eller på denne lenken fra www.Puggandplay.no:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/System/Varmekraft.htm

Håper dette hjelper deg videre, ha en energisk dag!

Vennlig hilsen
Line C. Larsen

Svartjenesten enova (14.03.2007)