Spør en energirådgiver!
Denne spørrespalten er nå nedlagt. Spørsmålene ble besvart av en energirådgiver fra Enova og gamle spørsmål og svar ligger fortsatt her.
Viser 1 446 til 1 455 av totalt 2 375 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
hvordan er det mulig å omdanne bioenergi til elektrisk energi?
N.N (14.03.2007)
Svar:
Hei!
Det finnes to interessante alternativer for å omdanne bioenergi til elektrisk energi:
DAMPTURBIN
Du fyrer med biobrenslet (f.e. flis eller pellets) for å koke vann, som igjen brukes til å drive en dampmaskin (oftest en dampturbin). Denne driver igjen en elektrisk generator, som produserer strøm.
Se mer om hvordan en dampturbin fungerer her:
http://www.energifakta.no/documents/Energi/Omforming/Teknologi/Dampturbin.htm
http://www.kraftskolen.no/
GASSMOTOR
Biobrenslet omdannes til gass (bland annet metan og propan) og ledes til en gassmotor som produserer elektrisk strøm.
Du kan lese mer om begge disse teknologiene for å omdanne bioenergi til elektrisk energi her:
http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=9369
Bellona har for øvrig lagt et forslag på bygg av et biokraftverk:
http://www.bellona.no/nyheter/Bellona_vil_bygge_bio
Håper du fikk svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (16.03.2007)
olje
kordan får vi tak i olje?
kordan vert olje omdanna til alle dei produkta vi vil ha?
ka vert gjort for å unngå skadar på miljøet
T.K. (14.03.2007)
Svar:
Hei Trygve!
Olje er en væske som er dannet av organisk materiale. Den oljen som blir funnet f.eks.i Nordsjøen i dag har blitt til av plante- og dyrerester som har ligget under havbunnen helt siden tidligere geologiske perioder. Vi pumper den nå opp till overflaten og bruker den til mange ting.
Oljen blir behandlet i et raffineri for å danne de produkter vi vil ha. Her blir oljen raffinert, eller skilt ut i ulike produkter som f.eks. fyringsolje, parafin, nafta, bensin, propan og butan. Deretter kan en skaffe fram ulike andre produkter, som f.eks. plast, nylon, syntetisk gummi og andre kunststoffer, og til framstilling av maling, bare for å nevne noe.
Oljen har skadelige effekter på miljøet, både vid uhell vid transporter og vid bruk av den. Du kan lese litt mer om sikkerheten vid transport på oljetankers her: http://no.wikipedia.org/wiki/Oljetanker
For å minimere de skadelige effektene ved bruk av olje prøver man å effektivisere bilmotorer, oppvarmingsanlegg og annet som har olje som brensel. Man prøver også å skifte til andre brensler som er mindre skadelige for miljøet.
Håper du fikk svar på dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (16.03.2007)
Når olje, kull, gass forsvinner.
Mot slutten av dette århunderet vil olje, kull, og gass san nsynligvis forsvinne som energikilder, og fornybare energikilder vil overta.
Hvorfor vil dette skje, og hvilken betydning vil det ha for miljøet på jorda?
Trenger svar veldig raskt! Vær så snill....
B. (14.03.2007)
Svar:
Hei Bendik!
En kombinasjon av mangel på fossile brensler (olje, kull og gass) og at vi er nødt til å skifte til brensler som forurenser mindre er hovedorsaken til dette.
Du f.e. kan lese mer om størrelsen på oljeresursene her: http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_med_store_petroleumsreserver
Miljøet på vil sannsynligvis bli bedre av et skifte fra fossile brensler til fornybare energikilder, men det er vanskelig å si hvordan ille det vil vare når skiftet en gang blir gjort. Du kan lese mer om jordens miljø på http://www.bellona.no/
Mulig dette svaret ikke blev raskt nok. Hvis du trenger raskere svar er det lurt at gå in her og søke i gamle spørsmål: http://www.miljolare.no/tema/energi/sporsmal/
Ha en fin dag,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (16.03.2007)
vannenergi
hvordan er vannenergi'en på verdens basis. og hvordan er frammtiden???
C. (14.03.2007)
Svar:
Hei Chris!
Hvis du følger denne lenken til Det internasjonale energibyrået IEA, får du vite hvor mye vannkraft som produseres på verdensbasis:
http://www.iea.org/Textbase/stats/electricitydata.asp?COUNTRY_CODE=29&Submit=Submit
Hvis du vil se hvor stor andel dette utgjøe av total energibruk i verden vil du se at det er en sørgelig liten andel ut fra denne figuren:
http://www.worldenergyoutlook.org/graphics.htm
http://www.worldenergyoutlook.org/graphs/Slide1.GIF
Figuren viser at vannkrafta kun utgjør 3-4% den totale energiproduksjonen.
FRAMTIDEN:
- er som kjent noe av det vanskeligste man kan spå om!
Men det er lite som tyder på at vannkraft kommer til å øke sin andel av totalen i framtiden.
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (15.03.2007)
olje, kull og gass
mot slutten av dette århundret vi olje, kull og gass sannsynligvis forsvinne som energi kilder og fornybare energikilder vil overta. Hvorfor vil dette skje, og hvilken betydning vil det ha for miljøet på jorda?
N.N (14.03.2007)
Svar:
Hei!
En kombinasjon av mangel på fossile brensler (olje, kull og gass) og at vi er nødt til å skifte til brensler som forurenser mindre er hovedorsaken til dette.
Du f.e. kan lese mer om størrelsen på oljeresursene her: http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_land_med_store_petroleumsreserver
Miljøet på vil sannsynligvis bli bedre av et skifte fra fossile brensler til fornybare energikilder, men det er vanskelig å si hvordan ille det vil vare når skiftet en gang blir gjort. Du kan lese mer om jordens miljø på http://www.bellona.no/
Håper det var svar på spørsmålen.
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.03.2007)
Bølge- og tidevanns energi
Hei!
Jeg har et prosjekt om bølge- og tidevannsenergi. Jeg lurer på noen spørsmål angående dette.Hvor mye energi produserer man iforhold til hvor mye man bruker fra slike kraftverk?
Hvem som oppdaget energien og hvordan?
N. (13.03.2007)
Svar:
Hei Nina!
Du finner mye information om tidevannskraft her (på engelsk): http://en.wikipedia.org/wiki/Tidal_power
Der står det bland annet at tidevann har blitt brukt i Europa i over 1000 år for å male korn.
En av anledningen til at tidevannsenergi er så lite brukt er at energi produsert er liten i forhold til energi brukt. Jeg har dessverre ikke noen eksakte sifrer på dette forhold. Her kan du lese mer om et norskt tidevannskraftverk. http://www.tidevannsenergi.com/
Håper du fikk litt hjelp med dine spørsmål!
Hilsen,
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.03.2007)
Gasskraft oppmot fornybare energikilder
Hvor miljøvennlig er gasskraft opp mot fornybare energikilder?
Ø. (13.03.2007)
Svar:
Hei!
Generelt:
Varmekraftverk har klare fordeler, dersom man har god tilgang på den aktuelle varmekilden. De har også klare ulemper når den globale oppvarmingen nå "tar helt av", men det kan du lese mer om hos Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Zero eller Bellona (for å nevne noen).
Fordeler med gasskraftverk(stikkord:)
* Norge har MYE gass: Energien i gassen som ble sendt ut av landet siste året tilsvarer 10 ganger vannkraftproduksjonen.
* De er ikke avhengig av været for å få tilgang til energikilden
* Man kan plassere dem akkurat der man trenger krafta.
* De kan lages nærmest så store man vil (uavhengig av naturforholdene der de ligger)
* De oversvømmer ikke store naturområder eller tørrlegger vassdrag.
* De slipper ut 30% mindre CO2 enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut 80-90% mindre nitrogenoksider (NOx)enn oljefyrte kraftverk
* De slipper ut omtrent 0,0% klorgasser - i klar motsetning til olje- og kullfyrte kraftverk.
(klorgasser og nitrogenholdige gasser danner sur nedbør sammen med regnvannet)
* Kombinert med full CO2-rensing, kan gasskraftverk bli ganske miljøvennlige.
Sammenligner du med fornybare energikilder vil gasskraft vare generellt mindre miljøvennlig, men idag er den billigere. I framtiden vil forhåpentligvis fornybare energikilder gå ner i pris sånn at de kan bruker mer og mer.
Håper at du fikk svar på ditt spørsmål!
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.03.2007)
Kalk
Hva kan kalk brukes til ?
V. (13.03.2007)
Svar:
Hei Vegard!
Spørsmålet du stiller, ligger litt ved siden av energi og energibruk, som er vårt fagområde. Men i og med at energi og miljø henger sammen er vi ganske oppdatert på flere miljøtema.
Kalk er et ganske sterkt basisk stoff med pH-verdi langt over 7, som er nøytralt. Stoffet kan derfor brukes til å nøytralisere vassdrag og fiskevann som er forsuret av sur nedbør. Dersom vatnet blir for surt (pH lavere enn ca 5), kan det løse opp tungmetaller som bly, kadmium, kvikksølv, og kobber som ligger i berggrunnen. Dette er spesielt skadelig for mikroliv og fiskeyngel, og i drikkevannet kan det påføre oss sykdommer. Kalken får opp pH-verdien og vil med tilstrekkelige mengder gjøre vatnet nøytralt.
I enkelte områder av landet er det mye kalk i grunnen. Drikkevannet kan da bli så basisk at det kjennes hardt ut, og det er vanskelig å få såpe til å skumme. Slike områder har med andre ord naturlige buffere mot sur nedbør. Kalking av vann og vassdrag skjer derfor i kalkfattige områder.
Du kan lese mer om emnet på http://www.miljolare.no/fagstoff/vann/perm/sur_nedbor.php
Ha en energirik dag!
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.03.2007)
Hvor mye koster det å ta en dusj?
Hei
Vi lurte på hvor mye koster det å ta en dusj?
T.O.O. (13.03.2007)
Svar:
Hei Tor og Ole!
Svaret kommer selvfølgelig an på en rekke ting. Men for eksempel, hvis du dusjer 10 minutt i 40-gradigt vann med en ordinær dusj bruker du omtrent 7 kWh (kilowattimer). En kWh koster per idag ca 80 øre. Kostnaden blir da 7*0,80=5,60
En sparedusj kan spare opptil halvparten av kostnaden.
Ha en bra dag!
Mikael af EkenstamSvartjenesten enova (15.03.2007)
CO2?
Hvor er det egentlig CO2 kommer fra? Hva er det som produserer CO2? Vær så snill å svar fort, skal holde et foredrag i klassen nå snart!
N. (13.03.2007)
Svar:
Hei Nora!
CO2 består av grunnstoffene karbon og oksygen.
Grunnstoffer har du kanskje lært litt om på skolen, og da vet du kanskje at grunnstoffene er de grunnleggende "byggesteinene" i naturen. Hvert grunnstoff har sitt eget symbol (en eller to bokstaver), og oksygen har symbolet "O" mens karbon har "C". Kommer det et tall etter, forteller det hvor mange atomer det er av dette stoffet.
(Se http://no.wikipedia.org/wiki/Karbon_%28grunnstoff%29,
http://no.wikipedia.org/wiki/Oksygen og
http://no.wikipedia.org/wiki/Karbondioksid )
Karbon og oksygen binder seg til hverandre i omtrent alle forbrenninger. Det skjer ei forbrenning av karbon i alle levende celler (f.eks. i kroppen vår), og på mange vis er denne forbrenningen lik den som skjer når man brenner "brensel" i en motor, en ovn eller på et bål.
Felles for disse er at forbrenningen frigir energi når karbon og oksygen reagerer med hverandre, men selvsagt er det stor forskjell på temperaturen i disse forbrenningene.
Det er alltid slik at to oksygenatomer (O2) binder seg til ett karbonatom (C). CO2 heter også "karbondioksid", og da betyr "di" at man har 2 stykker, og "oksid" at det er oksygenatomer det er to av, og at disse har "reagert" med karbonet.
Ellers er det slik at både karbon og oksygen finnes på kloden vår i faste mengder, og at de har sitt eget kretsløp. Men for jordoverflata og lufta rundt, er det ikke det samme om karbonet befinner seg nede i jordskorpa eller om det er oppe i lufta.
Det er fordi vi mennesker de siste par århundrer har brent så mye karbon som var pakket bort i jordskorpa (dvs. olje, kull og gass), at det nå er blitt for mye CO2 i lufta rundt kloden. CO2 i atmosfæren har samme egenskapen som glasset rundt et drivhus - den holder solvarmen innestengt på innsiden. Derfor er kloden vår sakte men sikkert iferd med å bli varmere når vi nå har fyllt opp med mer CO2 og "gjort glasset tykkere".
Litt mer om grunnstoffer og atomer:
Greske vitenskapsmenn mente for mer enn 2.000 år siden at det måtte finnes slike minste byggesteiner i de forskjellige stoffene, og at disse ikke kunne deles. Siden disse minste partiklene ikke kunne deles, kalte grekerne dem for "atomos", som betyr "ikke delelig". Det er derfor vi kaller dem "atomer" i dag.
Det finnes godt over 100 forskjellige grunnstoffer, og det er oppbyggingen av atomene som skiller dem fra hverandre.
Det enkleste atomet heter Hydrogen, har symbolet H og har bare ett elektron og ett proton i seg. Metallet gull (symbol Au) har 79 protoner, 79 elektroner og 79 nøytroner.
Det viste seg i vår moderne tid at grekerne hadde rett og atomene finnes. Derimot har vi funnet måter å dele dem på, og det er dette som skjer i atomkraftverk og i atombomber! Atomene er så "sterke" at det slippes løs enorme krefter når man først får delt dem.
Håper du kan bruke noe av dette, og at det meste gikk an å skjønne selv om det er vanskelig (spør en voksen når du trenger hjelp)
Lykke til!
Mvh Øistein Qvigstad NilssenSvartjenesten enova (15.03.2007)