Skjøtsel av kulturlandskap
Veiledning
Valg for denne aktiviteten: Hovedside
Les veiledning
Legg inn data
Vis resultater
Bakgrunnsstoff
Læreplanmål
Bakgrunn
Norge har vært bebodd i tusener av år, og hele tida har menneskene brukt naturressursene som har vært tilgjengelige. Dette har satt spor etter seg, blant annet i landskapet. Betegnelsen kulturlandskap viser nettopp til at landskapet er påvirket av mennesker på et eller annet vis. Menneskene har drevet jakt, fangst og jordbruk, og spesielt jordbruket har endret karakter opp gjennom tidene. Det er innført nye driftsformer og landskapet har blitt utnyttet på nye måter. I det tidligste jordbruket var åkerlappene små og folk hadde ikke andre redskaper enn hakke til å berede jorda. Seinere kom arden og plogen. Fortsatt var åkrene små, men de ble stadig ryddet og utvidet. Dette førte til at det var rydningsrøyser overalt. I dag brukes store maskiner, som bare kan operere på store, sammenhengende jorder. I tillegg til at driftsformene har endret seg, har også nye og større veier og hus ført til at landskapet ser helt annerledes ut i dag enn for 50 eller 100 år siden.
Ulike landskapstyper har sine spesifikke plantesammensetninger. Lang tids tradisjonell kulturpåvirkning i forbindelse med landbruk har resultert i områder med spesielle plantesamfunn og landskapsutforminger. Denne type områder er et resultat av regelmessig skjøtsel, og når skjøtselen endrer karakter eller avtar, vil kulturlandskapet også endre seg. Som en følge av endringer i drift og skjøtselsrutiner de siste 50 årene, er en del av disse kulturlandskapstypene nå i ferd med å reduseres i antall og omfang. Det er en uttalt nasjonal målsetning å ta vare på naturtyper som gjenspeiler levesett og driftsformer til tidligere generasjoner i vår kultur- og naturhistorie (mer om dette finner du i Biologisk mangfold-håndboka til DN). I denne aktiviteten settes søkelyset på fire slike kulturlandskapstyper.
Formål
- Bli kjent med lokale og tradisjonelle metoder for skjøtsel
- Bidra med opplysninger om verdifulle landskapstyper til forskningsmiljøet
- Delta i skjøtsel i samarbeid med grunneier for å ta vare på utvalgte kulturlandskapstyper
Samarbeidspartnere
Miljøvernleder i kommunen, landbrukskontoret i kommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling, kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen, samisk kulturminneråd, botaniske avdelinger ved universitetene, høgskoler, Planteforsk. Lokallag av Naturvernforbundet, Fortidsminneforeningen, bondeorganisasjoner. Historielaget og grunneiere.
Gjennomføring
Hver av de fire kulturlandskapstypene har sin egen metodebeskrivelse. Følg lenkene under for en nærmere beskrivelse av hvordan skjøtsel gjennomføres. Undersøk med kommunen om for eksempel miljøvernlederen kan hjelpe skolen med å plukke ut interessante områder for registrering. Finn også ut om grunneierne i området driver skjøtsel av kulturlandskapet, eller om de er interessert i komme i gang med dette. Undersøk om skolen kan ta ansvar for å gjennomføre skjøtsel i et egnet område i nærheten av skolen. Før dere går i gang med arbeidet, er det viktig å undersøke hvordan området ble brukt tidligere, slik at skjøtselen kan gjennomføres i tråd med det som var vanlig. I samarbeid med grunneieren kan dere sette opp en plan for eventuell restaurering og skjøtsel, på bakgrunn.
Registrering
I denne aktiviteten brukes fotodokumentasjon til å beskrive gjennomføring og resultater av skjøtselen. Ta bilder av nøyaktig de samme områdene før, under og etter restaureringen/skjøtselen. Lag en billedserie som viser utviklingen av området over tid med kommentarer til bildene som beskriver hva dere har gjort og hva resultatene ble. Dere kan også ruter (sett f.eks. pinner i hjørnene på et område som er 10 x 10 meter), og fotografér innenfor de samme rutene fra år til år. Registrer bildene i databasen.
Hvis dere ønsker å kartlegge nærmere hvilke plantearter dere har på området, kan det gjøres i aktiviteten Kartlegg planter i utvalgte naturtyper. Her finner dere også intervjuskjema med relevante spørsmål angående skjøtsel og drift av et utvalg naturtyper.
|